Ikke helt likemann
LEDER: Hvit, halvgammel og velutdannet. Det er fellesnevneren for likemennene og -kvinnene som oppnevnes som meddommere.
Selv om vi ikke lenger skal ha jury i straffesaker i lagmannsretten, har norske domstoler fortsatt et sterkt og tradisjonsrikt system for at tiltalte skal «dømmes av likemenn». Men dommerne er altså ikke så like som vi kunne ha trodd. Domstoladministrasjonen har kartlagt norske meddommere og deres bakgrunn. Undersøkelsen er presentert i administrasjonens eget tidsskrift, «Rett på sak» . Over 15 000 svarte på undersøkelsen.
60 prosent av meddommerne er over 50 år, mens det bare er i underkant av tre prosent meddommere under 30 år. 95 prosent av dommerne er født i Norge og 92 prosent har to norske foreldre. Nesten halvparten har universitets- eller høyskoleutdannelse.
For de som har møtt opp for å overvaere en rettssak, framstår ikke disse disse tallene som spesielt overraskende. Som i så mange andre sammenhenger speiler ikke meddommerutvalget befolkningen 100 prosent. I dette tilfellet er det faktisk temmelig langt i fra.
Dette er ikke nødvendigvis en fare for
Det vil neppe svekke tilliten til en dom mot en ung andregenerasjonsinnvandrer.
rettssikkerheten. Besvarelsene tyder på at meddommerne tar oppdraget på høyeste alvor. 44,5 prosent av dem har selv vaert aktive for å få vaere meddommer og de har positive erfaringer med oppdraget. Det er ingen ulempe at dommerne er både motiverte for oppdraget og bevisste på ansvaret.
Ingen vet om rettssakene ville fått et annet utfall med en annen profil på meddommerne. Poenget er likevel at det er viktig for tilliten til domstolene at det gjøres et aktivt arbeid for å rekruttere folk med en mer utradisjonell bakgrunn. Det er derfor betryggende at domstoladministrasjonens direktør, Svein Marius Urke, tydelig uttrykker store ambisjoner på området. Til
Rett på sak sier han at de har «bestemt å i større grad ta domstolenes brukere og aktører på pulsen.»
Det vil neppe svekke tilliten til en dom mot en ung andregenerasjonsinnvandrer at hun er dømt av en med samme bakgrunn.
Tidligere var det vanlig av politiske partier nominerte medlemmer som meddommere. Etter hvert er rekrutteringen blitt bredere, men mye gjenstår.
Derfor er det viktig at arbeidet med å avmystifisere meddommervervet fortsetter. Bedre informasjon til meddommere og andre aktører er en del av dette. Skolering av fagdommerne, klar og forståelig språkbruk en annen del. Dette er det planer for, og det er viktig at de lokale domstolene nå gjør sitt for å sette planene ut i livet.