Oljekutt eller leting?

KOMMENTAR: 10 økonomieksperter mener vi må begrense leting på norsk sokkel.

Det kommer neppe til å skje.

På torsdag i forrige uke fortalte 10 økonomieksperter i Klassekampen at de mener vi bør begrense tildelingen av nye lisenser på norsk sokkel.

«Dersom norske myndigheter ønsker å bidra til redusert global oppvarming utover de internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg, er redusert norsk oljeutvinning én av måtene dette kan skje på», skriver de.

To tiltak vil da vaere effektive, ifølge økonomiekspertene fra SSB, Universitetet i Oslo og NHH. Det ene er å innføre en avgift per utvunnet enhet olje. Det andre er å begrense nye lisenstildelinger, og å frede større områder.

Redusere tilbudet

Det dreier seg altså om å innføre en politikk som i stedet for å redusere etterspørselen etter olje, har som mål å redusere tilbudet. Ekspertene har regnet på det og mener at dette er den billigste måten norske myndigheter kan vaere med på å kutte globale utslipp. Det vil både ha en direkte innvirkning på klimautslippene og sende et viktig signal, mener de.

Norge kan ifølge Parisavtalen ikke krediteres for utslippskutt som skjer i andre land som følge av redusert oljeproduksjon i Norge. Det kan likevel tenkes at norske myndigheter ønsker å yte et slikt ekstra bidrag, mener ekspertene. De viser blant annet til arbeidet Norge har gjort med å hjelpe til med å redusere utslipp fra avskoging i regnskogsområder.

Rapporten får applaus fra miljøbevegelsen. Men det er lite sannsynlig at den slår an hos norske myndigheter.

Samme dag som oppslaget i Klassekampen var en annen gjeng samlet da OD la fram sin årlige ressursrapport.

Letedirektør Torgeir Stordal kunne fortelle at 47 prosent av olje- og gassressursene på norsk sokkel ennå ikke er funnet. Og der var det ikke snakk om å redusere letingen, tvert imot.

Estimatet for uoppdagede ressurser, altså den oljen og gassen som ennå ikke er funnet, har i løpet av det siste året steget med 40 prosent. Grunnen til dette er at Oljedirektoratet har kartlagt den nordlige delen av Barentshavet. Dette området er ennå ikke åpnet av myndighetene.

ODs hovedoppgave er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten. Derfor vil de at selskapene skal lete mer.

Nye lisenser

Funnene blir mindre, og tilveksten av ny olje og gass på norsk sokkel er ikke nok til å opprettholde aktiviteten slik det ser ut nå. Etter 2025 er det, med dagens funn, ingen store prosjekter igjen på norsk sokkel. Det har vi fått høre gjentatte ganger i løpet av de to siste årene.

Derfor var det jubel i oljebransjen forrige mandag da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) annonserte at 11 selskaper fikk tilbud om eierandeler i 12 nye lisenser i Norskehavet og Barentshavet, gjennom 24. konsesjonsrunde. Tidligere i år satte Søviknes ny lisensrekord, med tildeling av 75 nye lisenser i modne områder på norsk sokkel.

Så selv med det oljekritiske partiet Venstre i regjering, ligger det ikke akkurat an til en reduksjon i tildelinger av nye lisenser.

– Petroleumsnaeringen er Norges største og viktigste naering. Ved å videreføre vår forutsigbare, stabile og langsiktige petroleumspolitikk, legger regjeringen til rette for at petroleumsnaeringen kan utvikle seg videre, sa Søviknes.

Penger og arbeidsplasser

Å redusere tilbudet av norsk olje er kanskje både det billigste og beste alternativet for å redusere CO2-utslippene. Men det er mye mer som står på spill. Det handler om penger og arbeidsplasser.

Totalt kom det i 2017 rundt 168 milliarder kroner fra petroleumsvirksomheten rett inn i statskassen.

De totale inntektene fra sektoren utgjorde rundt 11 prosent av statens samlede inntekter i 2016 over statsbudsjettet, og denne andelen økte til 14 prosent i 2017, ifølge Norsk Petroleum. I 2018 ventes samlet netto kontantstrøm å bli rundt 224 milliarder kroner.

I rapporten viser ekspertene til at «et annet lite oljeland», New Zealand, nylig har bestemt seg for å stoppe tildeling av nye letelisenser for olje og gass av klimahensyn.

Det stemmer. Tidligere i år annonserte statsminister Jacinda Ardern at myndighetene i landet ikke vil dele ut flere letelisenser. Forbudet vil ikke gjelde de lisensene som allerede er delt ut. Disse har flere tiår med produksjon igjen. Ardern sa derfor at dette er noe som vil få konsekvenser først om 30 år.

Men kan vi sammenligne New Zealand med Norge? Norge er et lite land med få innbyggere, som New Zealand. Men vi er ikke et lite oljeland. Det er New Zealand. Olje og gass står for bare 1 prosent av økonomien i landet. De produserer rett under 37.000 fat olje per dag. I Norge ligger produksjonen av olje per dag på over 1,6 millioner fat olje.

Ønsketenking

Økonomiekspertene har rett i at vi har en dobbeltrolle i klimaspørsmålet. Men at en regjering der olje- og energidepartementet er styrt av Frp vil komme til å redusere aktiviteten i oljebransjen, når den endelig har tatt seg opp igjen etter oljekrisen, er nok ren ønsketenking. Det viste også Unge Høyre i helgen, da de stemte imot fredning av Lofoten og Vesterålen.

– Det vi må gjøre er å sørge for at investeringer i fornybar energi blir like overbevisende som olje og gass, som er det vi har tjent penger på til nå, sa Al Cook, ny strategitopp i Equinor, til Aftenbladet i et intervju nylig.

Når reduksjonen i aktiviteten på norsk sokkel kommer, vil det nok heller skje fordi det ikke er lønnsomt lenger.