Sutring eller et rop om hjelp?
SYKEFRAVAER: Uttalelsen fra rådmannen i Stavanger om «holdninger og kultur i arbeidslivet» i samband med høyt sykefravaer, har fått det til å koke over hos meg og flere kollegaer og foreldre i barnehagene.
Debatten om bemanning og kvalitet i barnehagene er høyst aktuell i disse dager. Det manes til opprør mot det som har vaert en «taus kultur» blant barnehageansatte, der lav bemanning og økte krav går ut over kvaliteten.
Ifølge undersøkelser gjort av Utdanningsforbundet, er det full bemanning bare 2–4 timer daglig. Det betyr f.eks. at dersom brannalarmen går kl. 15.40, er det bare én voksen alene til å evakuere en ofte fulltallig barnegruppe. Gud hjelpe dersom alarmen er reell og barna ikke har laert å gå ennå!
Stortinget vedtok nylig en bemanningsnorm som opprettholder antall ansatte slik den er i dag. «Bemanningen er forsvarlig», sier Frp’s Roy Steffensen. Er det noen som fremdeles tror på det?
Endringer og nye oppgaver
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vaere i endring og utvikling. Effektivisering alene er ikke årsak til høyt sykefravaer. Det er når arbeidsoppgavene og rammene blir for store, at det er med å velte lasset. Endringene har ikke utløst hverken økte økonomiske eller menneskelige ressurser, snarere tvert imot.
Jeg nevner kort noen av endringene i barnehagesektoren de siste 20 årene: y Små barnehager har blitt slått sammen med store,
og antall virksomhetsledere er redusert. y Større krav til HMS, økt krav til dokumentasjon,
«skjemavelde». y Høyere kvalitetskrav til barnehagene. y 6-åringene har forsvunnet til skolen, tilbake er det
yngre barn som krever mer oppfølging. y Flere små barn inn i barnehagen fordi opptaksgrensen har skjøvet fra 1. september til 1. desember det året barnet fyller ett år. y Barn har generelt lengre oppholdstid i barnehagen. y Stillinger i barnehagen, som f.eks kjøkkenhjelp har
falt bort, og arbeidet overføres til andre. y Et mer flerkulturelt samfunn gir flere barn som
trenger ekstra språkoppfølging. y Store nedskjaeringer og kutt over hele sektoren, ca.
400 millioner kroner i 2017. y Mindre tid til kompetanseheving, lite muligheter til
å sette inn vikarer ved kursing.
Stavanger kommune har nettopp hatt et pilotprosjekt i Sandvikveien barnehage i Hillevåg, med høyere bemanning - med tre voksne på sju barn under tre år og tre voksne på 14 barn over tre år. Ifølge virksomhetsleder Monica Kapstad Ranck har sykefravaeret gått ned, og det er (per 15.6.18) ikke blitt brukt vikar siden januar. Resultatene taler for seg. Med på lasset får barna stabilt personale, de ansatte får økt trivsel og mindre belastning. Tenk hvor fantastisk det ville vaere om politikerne i Stavanger gikk sammen for å heve kvaliteten, for å vaere en foregangskommune! Mye forskning viser at å satse på barnehager er både økonomisk lønnsomt og samfunnsnyttig.
To styrere med virke i kommunen forteller meg om en hverdag med enormt mye press, omstillinger og fravaer, og at de selv er i en skvis fordi de er både «arbeidsgivere» og -takere. De forholder seg til trange budsjetter og har forpliktet seg til å holde dem. Samtidig ser de personalet slite seg ut, psykisk og fysisk. Styrerne går ofte inn som vikarer og får ikke gjort sin egentlige jobb. De tør ikke stå frem offentlig i frykt for represalier fra arbeidsgiver. Men noe må gjøres, for nok er nok, mener de.
Begeret er fullt
Det er nok en god grunn til at taushetskulturen har fått leve i fred en stund. Nå er begeret fullt. Å gi kritikk handler om å ansvarliggjøre de som tar avgjørelsene. Når rammene blir trangere for hvert år som går, samtidig som kravene øker, går det på helsa løs. Folk blir syke, og slitasjen på de gjenvaerende ansatte er høyst reell. Dette blir ikke tatt opp i medarbeiderundersøkelser eller foreldreundersøkelser, og dermed ikke fanget opp i systemet.
Høsten 2017 vedtok politikere i Stavanger kommune å legge ned 150 barnehageplasser pga. overkapasitet. Når min datter nå skal begynne i barnehagen i august året etter, kan jeg lese at det skal det utvides med sju småbarnsplasser – dvs. 10 barn på gruppen i stedet for ni − fordi kommunen har lagt ned for mange barnehageplasser. Dette er også tilfelle i andre barnehager. Handler dette egentlig om økonomi? Man kan bli fristet til å tenke at enkelte politikerne fremdeles har for lengst utdaterte holdninger som at «barnehagen er bare en oppholdsplass», og at antall barn ikke ses som hinder for god kvalitet. Med så mye forsking på størrelse på barnegrupper som foreligger i dag, burde enhver politiker ta inn over seg at mindre grupper gir best kvalitet.
Lav arbeidsmoral, rådmann?
Ifølge KS koster sykefravaer samfunnet fem milliarder kroner i året. I Stavanger kommune er fravaeret i omsorgssektoren på 9,7 prosent. Barnehagesektoren mener at lav bemanning, effektivisering, nedskjaeringer og økte krav fører til høyt sykefravaer.
Rådmannen i Stavanger, Per Kristian Vareide, har liten tro på at effektivisering er årsak til økt sykefravaer, og at det handler om «holdninger og kultur i arbeidslivet». Jeg antar han mener «lav arbeidsmoral».
Uttalelsene fra rådmannen har fått det til å koke over hos meg og flere kollegaer og foreldre. Dette innlegget kunne nok like gjerne vaert skrevet for ansatte innen helsevesenet. Høyt sykefravaer skyldes ikke enkeltpersoners dårlige holdninger. Høyt sykefravaer skyldes systemsvikt!
Det er skremmende at en representant for kommunen opptrer så arrogant, med så liten forståelse om og så liten tillit til en hel sektor, og stempler sykefravaer med «holdninger». Jeg vil invitere rådmannen og politikere til å tilbringe en hel dag i barnehagen. Så kan vi snakkes etterpå.
Jeg håper inderlig ikke rådmannens oppfatning er den generelle meningen til politikerne. I så fall forventer jeg at de rydder opp i egne holdninger.
Lav bemanning, effektivisering, nedskjaeringer og økte krav er årsaken til høyt sykefravaer i barnehagene.