Selv å tre til side

«Kom og se» oppfordret Filip den skeptiske Natanael. «Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi også for dere», skriver disippelen og evangelisten Johannes i et av sine brev. Dette vitnesbyrdet er den kristne kirke også i dag kalt til å bringe videre, i naermiljøet, i vårt land, til alle jordens folkeslag. Og det skjer, blant annet gjennom bibelselskapenes trofaste innsats for å oversette Bibelen til stadig flere språk. Utfordringene er mange, blant barn, unge og eldre til å dele budskapet om Jesus Kristus. Men er det noe som virker mer enn et ekte vitnesbyrd fra dem som selv har erfart hvem Jesu Kristus er, hva han gjorde for oss og hva han gir oss?

Det er uendelig stort og rikt å få vaere med i denne tjenesten med de forskjellige gaver vi har og de forskjellige oppgaver Mesteren kaller oss til. Små tjenere er vi, ufullkomne som vi er, men finnes det noen større tjeneste? «Hvor er jeg sael som kan med liv og med sjel tjene så nådig en herre».

Det er 50 år siden, men ennå husker jeg noe fra Olav Hagesaethers preken da han ble vigslet til biskop i Stavanger bispedømme. Han avsluttet med en opplevelse fra sin tid som ung prest. Han var ferdig med gudstjenesten i en landsens kirke, kom ut fra sakristiet og skulle hjem. Så kom han til å stå foran noen barn som oppmerksomt studerte altermaleriet.

En liten gutt så på Hagesaether og sa: «Flytt deg, så me får sjå Jesus». Så måtte presten tre til side for at barna skulle få se Kristusbildet.

Det er til alle tider kirkens, prestens, alle medarbeideres oppgave, selv å tre til side for at andre skal få se Jesus. «Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere - for Jesus skyld. For Gud som sa:» Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram». 2. Kor 4,5-6.