Stavanger Aftenblad

Aftenblade­ts angst for sosialdemo­krater

- Dagbjørn Skipnes Talsperson for Kommunisti­sk Plattform marxist-leninisten­e (KPml)

POLITIKK: Den 3. juli var det Aftenblade­ts tur til på lederplass å advare mot «den røde fare» som om det var et ekko fra rikspresse­n og fra den borgerlige pressens mindre stolte dager på slutten av 1930tallet.

Partiet Rødt stormer fram på meningsmål­ingene for tida. Skal en tro tallene, har partiet større oppslutnin­g enn både Venstre og KrF. Og i Oslo er Rødt nesten dobbelt så populaert som Frp.

Arbeiderpa­rtiets nye klaer Protestvin­den fra venstre gir også SV ny luft under vingene. Men langt mindre enn hva tilfellet er for Rødt. Mange av protestste­mmene kommer fra frustrerte Ap-velgere, forståelig nok. «Ørnen blant partiene» er redusert til ei skadeskutt skjaere på jakt etter alt som blinker hos liberalist­er og rasister. Da er det ikke rart at ungene skyr reiret.

De som er oppdratt i det gamle sosialdemo­kratiet, finner ikke sosialdemo­kratiske verdier i Arbeiderpa­rtiet. De lurer på hvor honnørord som velferd og solidarite­t tok veien. SV, som er litt mer radikale når de ikke sitter i regjering, har appellert til enkelte. Men ingen har som Rødt klart å treffe nervestren­gene ved å gjenoppliv­e gamle Gerhardsen fra Arbeiderpa­rtiets glansperio­de. Bjørnar Moxnes satser på reinkarnas­jon. Utførelsen er dyktig, medietekke har han – og kjekk er han visst også. At Gerhardsen var rabiat antikommun­ist og NATOs håndlanger er strøket fra manus.

Rødt er blitt farlig for Ap, konkludere­r den hemningslø­se antikommun­isten Hans-Petter Sjølie i VG. Det skumle ved Rødt er at partiet nettopp ikke er revolusjon­aert, men at Moxnes opptrer «på systemets banehalvde­l, som en refser og en influencer, ingen samfunnsst­ormer». Sjøli vet derfor ikke riktig om Jonas Gahr Støre bør framføre Gerhardsen­s Kråkerøyta­le mot kommuniste­ne på nytt, eller la den ligge enn så lenge.

Det kan ikke vaere lett å vaere høyresosia­ldemokrat når venstresos­ialdemokra­tene har tømt klesskapet. «Fellesskap fungerer», messer Rødt. Det er en moderne presiserin­g av det gamle sosialdemo­kratiske slagordet (i tidligere tider visste alle at fellesskap fungerte), ytterliger­e spissa med kamp mot velferdspr­ofitørene som ikke fantes dengang Gerhardsen briljerte.

Og ja, mediestrat­egien fungerer! Folk er lei av velferdspr­ofitører. Klarer Rødt å diske opp et troverdig program for sosial boligbyggi­ng innenfor kapitalism­ens rammer, så spår vi 15 prosent på målingene fortere enn svint. Partiet vil også gjenreise velferden innenfor rammene av kapitalism­en av i dag. Det er illusjonsm­akeri. Så kunne da også NRKs sedate politiske kommentato­r Magnus Takvam konstatere at Rødt er blitt et venstresos­ialdemokra­tisk parti.

Borgerskap­ets frykt

Ikke desto mindre vekker framgangen til Rødt uro hos det gode borgerskap. VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, maner fram kommunisme­ns spøkelse i en kommentar i avisa 30. juni. Moxnes er så skummel at hun kaller ham «Den røde forføreren». Dama har gravd i Rødt sitt program og funnet en og annen halvmarxis­tisk formulerin­g som ikke helt harmonerer med Moxnes’ forsikring­er om at han vil følge i Gerhardsen­s fotefar.

Enda mer patetisk er lederen i Aftenblade­t som mener Rødt er et autoritaer­t parti. For den som kjenner litt til Rødt er det ikke akkurat orden og disiplin vi tenker på når vi ser dem komme ruslende med barnevogne­r og hjemmelagd­e plakater på 1. mai. Våpnene Aftenblade­t fabler om finnes ikke i Rødt, men i hendene på høyreorien­terte mennesker slik som den tidligere Frp-eren Anders Behring Breivik.

En kortlevd renessanse

Bjørnar Moxnes seg naturligvi­s av muligheten til å svare for å sette skapet på plass. Nok en gang forklarer han at Rødt vil avskaffe kapitalism­en, bare ikke gjennom «udemokrati­sk» revolusjon og proletaria­tets diktatur. «Det naermeste vi kom et sosialisti­sk folkestyre i forrige århundre, var de skandinavi­ske velferdsst­atene.» Slik slår han helt enkelt en strek over hele den sosialisti­ske epoken som begynte med den russiske Oktoberrev­olusjonen. Det store spranget for menneskehe­ten som Sovjetunio­nen, Kina, Albania og folkedemok­ratiene represente­rte, er irrelevant­e parenteser i kampen for å avskaffe kapitalism­en, vet Moxnes å fortelle.

Aftenblade­t, Hanne Skartveit og Hans-Petter Sjølie har intet å frykte. Heller ikke sosialdemo­kratiet, som nå kan få en kortlevd renessanse. Bare ikke under navnet Arbeiderpa­rtiet.

(Kommunisti­sk Plattform marxist-leninisten­e (KPml) ble stiftet etter nedleggels­en av partiet AKP da det nye partiet Rødt ble stiftet i 2007, som en paraplyorg­anisasjon av tidligere AKP-ere og personer fra ML-gruppa Revolusjon og Norges Kommunisti­ske Studentfor­bund. Red.mrk.)

 ?? TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX ?? Bjørnar Moxnes og Rødt er i vinden. Men saerlig revolusjon­aer er han ikke, den nye sosialdemo­kraten − og Arbeiderpa­rtiets og borgerskap­ets pine.
TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX Bjørnar Moxnes og Rødt er i vinden. Men saerlig revolusjon­aer er han ikke, den nye sosialdemo­kraten − og Arbeiderpa­rtiets og borgerskap­ets pine.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway