Deloitte kan ta seg en paere, arbeidstaker har fortsatt ytringsfrihet
ARBEIDSRETT: Arbeidstakere kan ytre seg forholdsvis fritt og trenger ikke la seg skremme av arbeidsgiveradvokater fra Deloitte.
Ytringsvegring er et langt større problem enn kontroversielle ytringer i norsk arbeidsliv. Frykt for reaksjoner får arbeidstakere til å avstå fra å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold og en rekke saker de har god kunnskap om. Dette er uheldig blant annet fordi det er til hinder for en opplyst offentlig debatt.
Kraftig forfeilet bilde
Senioradvokat Elisabeth Brattebø Fenne og advokatfullmektig Signe Braut i Deloitte advarer i et debattinnlegg i Aftenbladet 9. juli 2018 norske arbeidstakere om at innlegg de publiserer i sosiale medier kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. De hopper imidlertid bukk over hovedregelen – nemlig at ytringer ikke skal ha konsekvenser for ansettelsesforholdet. Altså at arbeidstaker har ytringsfrihet.
Med misvisende resultatet forsøker Deloitte-advokatene å beskrive en grensedragning mellom arbeidstakers ytringsfrihet og hans ulovfestede lojalitetsplikt. Det er riktig at den ulovfestede lojalitetsplikten representerer en begrensning for arbeidstakers ytringsfrihet. Lojalitetsplikten er en plikt til lojalt å slutte opp om – og avstå fra å skade – virksomhetens interesser. En ytring vil i arbeidsrettslig sammenheng kunne vaere illojal hvis den påviselig har skadet virksomhetens interesser, eller hvis det er en åpenbar og naerliggende risiko for at den kan påføre nevnte interesser skade av en viss betydning. Litt arbeidsmiljømessig «rusk i maskineriet» eller risiko for et moderat omdømmetap er eksempler på konsekvenser domstolene og Sivilombudsmannen har fastslått at arbeidsgiver må tåle.
Deloitte-advokatene omtaler i sitt lettbente juridiske kåseri en del momenter (arbeidstakers stilling, ytringens skaderisiko, etc.) som ofte er relevante i vurderingen av om en ytring ligger innenfor eller utenfor hva en arbeidsgiver må tåle. At dette er relevante vurderingsmomenter er riktig. Når advokatene unnlater å nevne at ytringsfrihet er utgangspunktet og hovedregelen, og hele fokuset er at arbeidstaker må trø varsomt når han ytrer seg, gir fremstillingen imidlertid et kraftig forfeilet bilde av rettstilstanden.
Ytringsfriheten er styrket
Gjennom flere lovendringer de siste 20 årene har lovgiver styrket norske arbeidstakeres ytringsfrihet. De to viktigste endringene i så måte er inkorporeringen av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999 og endringen av Grunnloven paragraf 100 i 2004. Mens Stortinget tydelig har signalisert at ansattes ytringsfrihet skal styrkes, har det ikke gitt tilsvarende signaler om noen skjerpet lojalitetsplikt.
I det innbyrdes forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt er det m.a.o. ytringsfriheten lovgiver har valgt å styrke.
Styrker ytringsvegringen
Forfeilet skremselspropaganda om hvor varsom en arbeidstaker må vaere når han vil ytre seg i sosiale medier, bidrar til å styrke arbeidstakernes ytringsvegring og motvirker følgelig en opplyst samfunnsdebatt.
Arbeidstakers ulovfestede lojalitetsplikt er i utgangspunktet knyttet til virksomheten, ikke til kolleger eller til sjefen. En ufordelaktig ytring om en kollega eller en overordnet kan tenkes å skade arbeidsmiljøet på en slik måte at også virksomhetens interesser skades, men det skal en god del til. Domstolene og Sivilombudsmannen har ved en rekke anledninger gjort det klart at det finnes grenser for hårsårhet og fintføleri.
I Deloitte-advokatenes sommerlette argumentasjon for å begrense arbeidstakernes ytringsfrihet fremstilles «Sjefen kan ta seg ei paere! Jeg tar ferie!» som en muligens problematisk ytring. Man skal ikke vaere spesielt bevandret i arbeidsretten for å skjønne at det knapt kan tenkes noen situasjon hvor denne ytringen har et skadepotensial som innebaerer at den er illojal. En arbeidstaker som måtte ha skrevet dette på Facebook, har ingen grunn til å frykte.
Hadde en del arbeidsgivere hatt en noe mindre hysterisk tilnaerming til ansattes ytringer, ville man unngått unødvendige konflikter og dessuten fått en bedre opplyst samfunnsdebatt.