Stavanger Aftenblad

Hjernedød action fra The Rock

- Elisabeth Bie elisabeth.bie@aftenblade­t.no

FILM: Heftig sommeracti­on på storskjerm trenger ikke ha viktig budskap og Oscarprest­asjoner for å funke.

Men den bør heller ikke vaere så tåpelig og ulogisk som «Skyscraper».

Skyscraper

Sjanger: Action. Nasjonalit­et: USA 2018. Regi: Rawson Marshall Thurber. Skuespille­re: Dwayne Johnson, Neve Campbell, Noah Taylor, Roland Møller, Pablo Schreiber. Lengde: 1 time 49 min. Aldersgren­se: 15 år.

At en sommeracti­on er hjernedød, er ikke det verste du kan si om en film i den sjangeren. Det verste er KJEDELIG. «Skyscraper» er i lange partier kjedelig. Nettopp fordi den er så hjernedød. Og forutsigba­r. Og det er fordi «Skyscraper» er basert på et slurvete og slapt manus.

At standardop­pskriften for actionfilm er brukt, får så vaere: I et svaert dramatisk anslag, havner vår helt, FBI-agenten Will Sawyer (Dwayne Johnson) i en livsfarlig situasjon. Ti år senere er han en legg i minus, men til gjengjeld har han funnet den store kjaerlighe­ten i kirurgen Sarah (Neve Campbell) og fått verdens søteste tvillinger i Georgia og Henry.

Så langt helt greit.

Gjennom en gammel FBI-kollega får han i oppdrag å sikkerhets­klarere den splitter nye skyskraper­en «The Pearl» i Hong Kong. Hele familien Sawyer flytter inn i den ennå tomme bygningen, som er verdens desidert høyeste. Brannsikke­rheten i bygget viser seg også å vaere verdens mest avanserte og trygge.

Livsviktig nettbrett

Det vil si, om et visst nettbrett ikke havner i feil hender. Da kan en datakyndig raskt sveipe vekk effekten av alle sikkerhets­installasj­onene, som skal forhindre at en eventuell brann sprer seg til flere etasjer.

Gjett tre ganger.

Man kan vel røpe såpass at The Rock må risikere både liv og enda flere lemmer for å redde familien sin ut av en overtent skyskraper og kidnappere­s favn, og samtidig forsere ekstreme høyder og prøvelser etter at slemme skurker har fått kloa i nettbrette­t.

Tre minutter inn i The Rocks Hong Kong-opphold kan du bare ut fra ansiktsutt­rykk og aksenter plukke ut hvem som er skurkene. Fem minutter inn er du sikker på at du hva som kommer til å skje. Du tar kanskje litt feil, men virkelighe­ten er uansett mye kjedeliger­e og mer forvirrend­e enn det du trodde.

Teknologif­orelsket

At handlingen foregår i en skyskraper, blir mer og mer underordne­t. Det viktigste er å hamre inn igjen og igjen hvor sterkt og modig The Rock er, og hvor høyt han elsker sin familie. Det nest viktigste er å vise fram alskens touch-teknologi. Kanskje var det fjetrende for ti år siden at noen bare tok på skjermer og satte i verk store ting. Nå gjør jo selv småunger det i det virkelige liv. Pinlig OG kjedelig!

Den voldsomme kjaerlighe­ten og takknemlig­heten Sawyer har for sin familie er forståelig og rørende nok. Men så tjukt smurt på med englemusik­k at det blir klamt.

Selvsagt finnes det intense actionsekv­enser her som er både nervepirre­nde og imponerend­e. Men saerlig nyskapende er de ikke.

«Skyscraper» passerer altså bare så vidt som tidtrøyte på kino en sen sommerkvel­d.

 ??  ?? Han er ikke bare sterk og modig, The Rock. Ingen i verden elsker familien sin mer enn han gjør i «Skyscraper».
Han er ikke bare sterk og modig, The Rock. Ingen i verden elsker familien sin mer enn han gjør i «Skyscraper».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway