Tilgivelse og mishandling

SØNDAGSTANKER: Vi prester har laert at liknelser bare har ett poeng. Og her er poenget uten tvil: Tilgi dem som gjør deg urett!

Men jeg lar meg likevel avspore og provosere: Den onde tjeneren blir overlatt til mishandling av fangevoktere. Skal vi tilgi mishandlere også? Går det ikke en grense for tilgivelsen? Mange barn lever med sår og arr etter mishandling. Altfor mange har blitt utsatt for overgrep og vold av voksne maktmennesker. Holocaust og 9/11 og Utøya er utilgivelige misgjerninger. Det finnes mange ødelagte og skadede liv der ute.

Skal vi tilgi overgripere? Også dem som ikke ber om tilgivelse?

Lettvint tilgivelse

Det er ikke så vanskelig å tilgi folk for småting. Det er lett å tilgi naboen som starter gressklipperen en stille søndag morgen. I alle fall hvis han slutter. Det er lett å tilgi sjefen som glemte bursdagen din.

Litt verre med kona, men det går, det også.

Hva var det som fikk Peter til å stille Mesteren spørsmålet om tilgivelse? Hvorfor er han så opptatt av antallet? Har Jakob og Johannes holdt av de største fiskene til seg selv, gang på gang? Stikker de alltid av med de beste soveplassene? Kanskje Peter er mektig irritert, og håper å få Mesterens støtte: Nok er nok!

Peter fikk sikkert ikke det svaret han håpet på. Nok er slett ikke nok. Fortsett å tilgi, uten grenser.

Denne leveregelen kan vaere vanskelig nok å følge, selv for små synder og forseelser.

Raushet og gjensidighet

Mesteren laerer oss at tilgivelse er en livsholdning, en måte å vaere på og leve på. Tilgivelsen skal vaere grenseløs, slik kjaerligheten og rettferdigheten er grenseløs. Ingen av oss klarer å leve helt og fullt med denne grenseløsheten. For de fleste av oss er livet en salig blanding av godt og ondt, av idealer og tap, av egoisme og nestekjaerlighet. Av selvhevdelse og egeninteresse som hele tida utfordres av den gylne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

Sist uke var langbordet dekket i Domkirken. Her feiret vi et felles fredsmåltid på tvers av tro og livssyn. Den gylne regel finnes i ulike former i alle religioner og livssyn. Og tilgivelse inngår i dette: Jeg ønsker å bli tilgitt av andre – derfor skal jeg tilgi andre.

I den bønnen Jesus laerte sine disipler følges dette budskapet opp: «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.»

Så får vi leve med at noen aldri selv vil klare å tilgi, når mishandling og overgrep har ødelagt livet. Da får oppgjøret og tilgivelsen oversendes til han eller hun der oppe …