Preget Oilers til ny sesong med mye å bevise
BAKGRUNN: Fiaskoen fra i vår kaster fortsatt lange skygger når Oilers nå starter oppkjøringen til en ny sesong.
Nytt trenerteam, nye spillere, nye tanker og ny optimisme. Men også en rekke utfordringer og mer usikkerhet enn på lenge.
Da Oilers i går startet sesongoppkjøringen i DNB Arena, var det etter en lang sommer med mange endringer og mye turbulens.
12 spillere og hele trenerteamet har forsvunnet fra forrige sesongs lag. Inn har amerikanske Todd Bjorkstrand og en rekke nye spillerprofiler kommet.
Sammen skal de bruke tiden fram til seriestart i midten av september på å bygge et lag som skal kjempe i toppen. Det ligger ingen automatikk i at de skal klare det.
Hvordan passer den nye treneren inn? Todd Bjorkstrand har gitt et positivt førsteinntrykk i Oilers. Amerikaneren er lun og smiler mye, men er også bestemt og krevende. Han tror på hardt arbeid og aerlige tilbakemeldinger. Han gir beskjed og er ikke redd for å heve stemmen. 55-åringen kommer garantert til å vaere en tydeligere trener enn Pål Gulbrandsen – som ikke fikk fortsette etter alle problemene forrige sesong.
Bjorkstrand kommer til å stille krav, ikke bare til spillerne, men også til klubbledelsen. Som type er han tøff og konfronterende. Det blir spennende å se hvordan både spillere og administrasjon tåler en slik lagleder.
Som type kan han minne om Petter Thoresen. Thoresen og Oilers var en ubetinget suksesshistorie. Men vi skal også huske på at Thoresen slet stort i starten da han kom til Stavanger. Spillerne var misfornøyde og Thoresen slet – helt til ting løsnet og Oilers vant sitt første NM-gull i 2010.
Trolig er også Todd Bjorkstrand avhengig av å få gode resultater ganske fort hvis samarbeidet med Oilers skal få et lykkelig utfall. Krevende trenere er ofte det.
Mindre fysikk, mer fart – er det lurt?
Ved første øyekast ser Oilers-troppen solid ut. Det finnes forskjellige typer og kvaliteter i dette laget som i sum bør kunne gi en god sesong sett med Oilers-øyne. Samtidig er det verdt å merke seg at ledelsen i større og større grad har gått bort fra prinsippene som ga så stor suksess mellom 2010 og 2017.
Oilers er ikke lenger store og tunge å møte. I stedet er det fart og teknikk som skal gi resultatene. Allerede før den nye treneren var på plass, valgte Oilers å signere de tre Lillehammer-spillerne David Morley, Stephan Vigier og Patrick Ulriksen. Ingen av dem er over 175 cm høye.
Sportsdirektør Pål Haukali Higson har for så vidt rett når han sier at utviklingen i internasjonal ishockey går i retning mer fart og mer finesse. Det fysiske betyr mindre enn det gjorde tidligere. Størrelse er heller ikke alltid det samme som tøffhet. Det var Curtis Gedig et godt eksempel på forrige sesong.
Likevel. Oilers spiller på en mindre isflate enn mange av de andre lagene. De har ansatt en amerikansk trener som setter fysikk og kraft høyt. Gårsdagens signering av 191 centimeter høye Mario Lucia bedrer inntrykket noe. Men sammenligner du med konkurrentene, har Oilers et av de laveste og letteste lagene i den norske eliteserien.
Det stiller høye krav til fart, teknikk og taktisk gjennomføringsevne.
Får vi endelig se lokale profiler?
Det uttalte målet i Oilers er å ta medalje i serien og spille finale i NM-sluttspillet – i tillegg til å utvikle unge spillere. Det er en vanskelig øvelse.
Johannes Johannesen og Rudolfs Balcers er eksempler på at det er mulig å ta steget fra U20-lag til A-laget i Oilers, men sannheten er det er fryktelig langt mellom de lokale profilene på Oilers. Forrige sesong slo klubben seg på brystet og skrøt av antallet unge spillere som fikk debutere på A-laget. Det er for så vidt riktig at mange unge fikk sjansen til å vaere med i kamptroppene, men sannheten er at ungdommene ble avspist med lite istid.
12 spillere fra U20-laget fikk prøve seg på A-laget forrige sesong. Det er imponerende. Ser vi bak dette, finner vi imidlertid at det store flertallet ikke fikk en reell sjanse til å markere seg.
Ta Lars Christian Saeland Rødne for eksempel. 18-åringen er en av de mest spennende unge spillerne i Norge og var med A-laget i 18 kamper forrige sesong. Bare to ganger fikk han over sju minutter på isen.
Mye av det samme opplevde jevngamle Markus Vikingstad. Han var med i 18 kamper. Bare fire ganger fikk han mer enn ti minutter på isen.
Oilers er avhengige av å produsere egne spillere til klubbens A-lag. Skal det skje, må talentene få istid. De må få sjansen til å prøve og feile på øverste nivå.
Det blir en interessant trenerutfordring når kravene til gode resultater er så ufravikelige som de er i Oilers.