Ett folk. Ett parti

KOMMENTAR: Alt går ad undas i Sverige. Folkhemmet knaker i sammenføyningene. Det er innvandring og sosialdemokrati som har brakt landet til kanten av stupet, mener Sverigedemokraterna.

Kjernen i Sverigedemokraternas politiske budskap er at sosialdemokratiet har spilt fallitt. Helsevesenet skranter, eldreomsorgen ligger på det siste og boligpolitikken er en ruin. Hvis svenskene ikke hadde brukt 36 milliarder kroner i året på innvandring – altså 100 millioner kroner til dagen – ville alt vaert mye bedre, hamrer partiets leder Jimmie Åkesson inn i velgernes ører.

Og han blir hørt.

Ved valget om tre uker ligger det nasjonalistiske partiet, som har en blomst som logo, men røtter i nazismen, an til å bli jevnstort med Moderaterna (tilsvarende norske Høyre), og det er bare fire fattige prosentpoeng opp til Socialdemokraterna, ifølge denne ukens meningsmåling i Aftonbladet.

Sverigedemokraternas siste, store valgkamputspill er propagandafilmen «Ett folk. Ett parti.», som blant annet tar for seg Socialdemokraternas unnfallenhet overfor Nazi-Tyskland.

Underforstått: Sverigedemokraterna har kanskje en nazi-vennlig fortid, men det har sannelig andre partier også. Det Jimmie Åkesson og hans spinndoktorer gjør, er å hindre Stefan Löfven i å spille nazikortet mot dem igjen. Godt tenkt.

Historien på ny

Filmen innledes med at statsminister Stefan Löfven (S) angriper Sverigedemokraterna for partiets nazifortid. (Det nasjonalistiske partiet springer ut fra bevegelsene Bevara Sverige Svenskt og Sverigepartiet.) Deretter forklarer filmen at Socialdemokraterna bygger på en voldsforherligende tradisjon, altså sosialistisk revolusjon, og filmen gir seg ut for å vaere historien om Socialdemokraterna slik den aldri før er blitt fortalt.

Det siste er riktig. Gjennom én time og tre kvarter søker filmen å forklare at Socialdemokraterna har brukt alle tenkelig midler – fine som ufine – for å styre Sverige i 100 år, og at sosialdemokrater i mellomkrigstiden leflet med samme tankegods som nazistene. Faktisk insinuerer filmen at de svenske sosialdemokratene kan ha vaert en inspirasjonskilde for de tyske nazistene.

Når Sverigedemokraterna beskylder den sosialdemokratiske avisa Aftonbladet for å ha vaert Hitler-vennlig, skyter de skivebom: Aftonbladet var utover 1930-tallet en såkalt liberal avis, eid av forretningsmannen Torsten Kreuger, og med tilknytning til Folkpartiet. Aftonbladet var riktignok åpent Hitler-vennlig, men ble først en sosialdemokratisk avis i 1956, da Kreuger solgte den til svenske LO. I dag eier forresten LO fortsatt ni prosent av aksjene i avisa. Resten av eierskapet sitter norske Schibsted på.

Sosial hygiene

Socialdemokraternas nåvaerende partileder, Stefan Löfven, melder filmen, leder et parti som gjennom flere tiår har kategorisert det svenske folk etter rase, og som metodisk og systematisk har tvangssterilisert svake og utsatte personer og grupper.

Det som er fakta, er at svenske politikere, i hvert fall representantene i Riksdagen, tillot tvangssterilisering fra ca. 1930 til ca. 1970. Denne tvilsomme formen for sosialt ingeniørarbeid fant sted i de fleste utviklede land, også i Norge, i det samme tidsrommet. Praksisen oppsto i USA, var en del av tidsånden og hadde ingenting med ideologi å gjøre. Virksomheten ville antakelig funnet sted uansett hvilket parti som hadde sittet med regjeringsmakten i Sverige.

Propaganda

Filmen gir seg ut for å vaere en dokumentar, men utvikler seg til å bli rendyrket politisk propaganda. Dette er et så godt forsøk på å marinere seernes følelser i hat mot sosialdemokratiet, at Joseph Goebbels ville vaert stolt av det.

Sverige kan bli kastet ut i politisk kaos etter valget 9. september. Ingen av de to blokkene ligger an til å få flertall. Det kan til og med tenkes at den politiske verkebyllen Sverigedemokraterna blir det største partiet i Riksdagen, men uten å havne i posisjon.

Om ikke annet, oppnår i hvert fall Jimmie Åkesson og hans flokk å endre det svenske ordskiftet. Sverigedemokraterna har satt en tone i denne valgkampen som sannsynligvis har forandret den politiske debatten for alltid. Svenskene har tradisjonelt holdt en saklig, respektfull og høflig tone, men uten at det har vaert god tone å nevne innvandring som et problem.

Dette har Sverigedemokraterna gjort noe med, og nå går det over alle støvleskaft. Solid understreket av Moderaternas riksdagsmedlem Hanif Bali, som har truet pressen med skytevåpen på sosiale medier.

Samtalen er over. Tilbake står munnhuggeriet.