Politisk skivebom?
KOMMENTAR: Folk på Nord-Jaeren vil ikke ha den hersens bomringen. Men de vil antakelig heller ikke stå i bilkø halve morgenen.
«Enten så går det bra, eller så går det over», står det å lese på en oppmuntrende plakat på toalettet på en kafé i Stavangers fargegate. Det er så man blir fristet til å tro at dette har vaert mottoet for dem som har vedtatt bomringene på Nord-Jaeren, som skal finansiere Bymiljøpakken med en samlet prislapp på 32 milliarder kroner.
Disse pengene skal betale for sykkelveier, kollektivtraseer og bilveier, i et spleiselag med Staten. Halvparten av pengene skal skaffes til veie lokalt. Halvparten skal komme fra Stortinget. Det er ikke sagt noe fra Stortinget om bompenger. Dersom kommunene på Nord-Jaeren hadde blitt enige om å skaffe pengene på en annen måte, hadde de stått fritt til det. Men det ble bompenger.
7 av 10 er negative
Problemet akkurat nå er at en fersk meningsmåling viser at folk i de fire kommunene på Nord-Jaeren ikke liker bomringen. Samlet er 69 prosent av innbyggerne negative til bomringen som settes i drift om 40 dager. I Sandnes er 8 av 10 innbyggere negative til bomringen, mens tallet i Stavanger er 6 av 10. Dette høres intuitivt riktig ut, siden Stavanger har en litt annerledes demografi. Altså folk som bor sentralt, har høyere utdanning eller er studenter, og som ofte ikke engang har bil. Blant dem som ikke selv kjører bil til daglig, er holdningen til trafikkreduserende tiltak ikke overraskende mer positiv enn blant dem som med rette eller urette mener at de er avhengige av privatbilen i sin hverdag.
Dette har støtte i meningsmålinger som er gjort i andre norske byer.
En enorm tabbe?
Resultatene av denne målingen vil garantert bli tatt til inntekt for at hele bomringen er en enorm tabbe. For viser den ikke at politikerne i de fire kommunene har fattet et vedtak som innbyggerne ikke vil ha? Jo, det gjør den jo. Men det er ikke så enkelt likevel. For å ta et eksempel fra et annet område: Mange vil, om de blir spurt, si at de synes det er surt å betale så mye skatt. Det hadde vaert fint å ha litt mer inn på konto. Men dersom man spør om folk er synes det er ok med gratis helsetjenester og skole, vil de fleste si at dette er bra.
Mitt poeng er at mange som i dag står og stamper i kø til og fra jobb, vil sette pris på effekten av tiltak som gjør veiene mer framkommelige. Bomringen er et slikt tiltak. Målet er å stanse veksten i biltrafikken og skaffe penger til infrastruktur som kommunene ellers ikke ville hatt råd til. Så kan man selvsagt innvende at Stortinget, Staten, burde stilt opp med de pengene. Men da må man først skaffe seg et nytt politisk flertall. Finansminister Siv Jensen (Frp) og partileder Siv Jensen (Frp) er ikke alltid helt på bølgelengde når det gjelder innenlands pengebruk.
Pisk og gulrot
Det er underlig å høre noen av bomring-motstanderne si at de ville vaert mer positivt innstilt til bommene dersom alle pengene som ble samlet inn, gikk til bygging av mer bilvei. Da underslår de jo det faktum at jo flere som lar bilen stå, desto mer plass blir det på veien til dem som vil eller må kjøre. Bedre sykkelveier og flere og mer målrettede bussavganger vil jo ha den effekten. Det er lett å tenke seg at dersom hver krone gikk til mer bilvei, ville trafikkmengden bare økt. Og køene ville fortsatt å plage folk.
Diskusjonen om pisk (bomring og rushtidsavgift) og gulrot (kompenserende tiltak) vil garantert tilspisse seg. Det politiske flertallet mener at pisken må fram, fordi folk ikke slutter å kjøre privatbil frivillig. Det må bli dyrt og upraktisk å bruke bilen til og fra jobb. Ergo må bomprisene og parkeringsavgiftene vaere så høye at det merkes på pungen for dem som enten vil eller må fortsette som før. Dette skal tvinge fram gode holdninger, og etter hvert vil folk oppdage at politikerne og samferdselsbyråkratene hadde rett hele tiden.
Stemningsskifte
Er det dermed bare et spørsmål om pedagogikk og tålmodighet? Vil raseriet mot bomringen avta etter hvert som effekten viser seg, altså når køene blir mindre, trafikken flyter bedre, når folk oppdager at det faktisk går greit å la bilen stå? Mange av våre folkevalgte satser på det, og finner støtte for synet i erfaringene fra andre norske byer.
I Trondheim, som vel og merke har en lavere bomtakst enn her, har stemningen snudd fra sterkt negativ til sterkt positiv i løpet av de 10 årene som har gått siden byen innførte bomring og kollektivtraseer i sentrum. I Bergen ble det nylig gjort en undersøkelse som viser at et flertall av innbyggerne er positive til at innsamlede bompenger brukes til tiltak for myke trafikkanter. 40 prosent er positive til at bompenger brukes til bygging av gang- og sykkelveier, mens 35 prosent er negative.
By mot land
Men bak disse tallene skjuler det seg en interessekonflikt som går langs aksen by-land og sentrum-bydeler. For å se på Bergen igjen: Der skrev Bergensavisen om undersøkelsen som ble gjort i juli i år:
«I sentrum bor folk som i større grad enn folk i bydelene er forbrukere av kunst og kultur – folk som vil ha et enkelt liv og mulighet til å prioritere vekk bilen. Bompengesystemet skaper slik en interessekonflikt mellom sentrumsbydelene og de ytre bydelene».
Var bomringen en enorm tabbe? Nei, så enkelt er det nok ikke