Sandnes sitt storebrorkompleks
NORD-JAEREN: Vi kan ikke fortsette som nå. Reformer må til.
Ap-politikeren og historikeren Ernst W. Lapin har som Frp’s Pål Morten Borgli kommentert mitt innlegg om kommunereformen den 6. august: Det går godt i Sandnes, så hvorfor «underkaste seg storebror Stavanger?» Lapin skriver at Stavanger har «karret» til seg universitet, sykehus og teater. Dette blir meningsløst når vi vet at teateret ble etablert i 1883, sykehuset i 1927 og forløperen til UiS, Rogaland DH, i 1969. I 1965 vedtok Stortinget å slå Sandnes’ 3961 innbyggere sammen med Høylands 20.353, mens Madla og deler av Hetland motvillig måtte inn i Stavanger. Tvang var innlysende fornuftig.
Naeringslivet viser vei
I 2002 gikk naeringsforeningene i Stavanger og Sandnes sammen. Bolig-, arbeidsog fritidsmarked var felles, og målet det samme: Sikre naeringslivet best mulig rammebetingelser. Første styreleder kom fra Klepp. I 2008 hadde Aftenbladet et stort oppslag der Naeringsforeningen foreslo å legge storbyens nye rådhus til Vågen i Sandnes. Fokuset var i sannhet regionalt.
Jaeren, Dalane og Ryfylke kom senere med. Naeringsforeningen i Stavanger-regionen er blitt landets største, med 2000 bedrifter, 7000 kontaktpersoner og 26 ressursgrupper. Møtene trekker naermere 12.000 årlig. Dagens styreleder er naeringsdrivende i Sandnes. Naeringslivet er på beina igjen etter oljesjokket i 2014. Langsiktighet med nøkkelord som innovasjon og effektivisering i offentlig og privat sektor har stått sentralt.
Langsiktighet
I DN den 16. ds. etterlyser SR-Banks Tore Medhus nettopp langsiktighet fra politikerne når det igjen går så godt: «Oljeboomen gir gründertørke». Regjeringen har ikke svart på invitasjonen om å bli med i et såkornfond på en halv milliard. Folk søker igjen til oljen. Det går så godt på Nord-Jaeren. Men hvor lenge var Adam i Paradis?
Politikernes oppgave er å fordele fellesskapets ressurser. Disse skapes primaert av naeringslivet. Men flertallet har verken tatt NHOs eller Naeringsforeningens anbefaling om en storkommune til følge.
Når velgerne gjør opprør mot bomringen ett år før neste valg, går sentrale politikere mot sine tidligere vedtak. Nå må staten trø til med mer penger, sier de. Men hva hvis de samme politikerne hadde arbeidet for en robust storby? Ville vi ikke stått bedre rustet i kampen om nasjonale ressurser? For kjøttvekta styrer demokratiet. Som når motpolene Frp og Ap i Sandnes går sammen om én hovedsak: Nei til Stavanger. Så får Frp presset igjennom «nei til eiendomsskatt» - som Ap i prinsippet er for. Klassisk populisme.
Kommunereformen har vist hvor galt det kan gå når folk ikke får innblikk i de utfordringene som ligger i Ap- og H/Frp-regjeringenes perspektivmeldinger: Vi kan ikke fortsette som nå. Reformer må til. Så stemmer de imot egne forslag når de selv kommer i opposisjon.
Winston Churchill sa det slik: «Demokratiet er en dårlig styringsform, men den beste av de vi kjenner.»