Enda bitrere kamp om kinopotten
BAKGRUNN: Det må lages mer samfunnsrelevant og -aktuell norsk film. «Ingen» er uenige i det. Men hva skal til for å få det til? Mer penger, så klart.
Norsk film har vaert gode på Krigen de siste årene. Mellommenneskelige drama også. Barnefilm. Action. Men vi har også fått en del film med aktuell samfunnsrelevans: «Utøya 22. juli». «Hva vil folk si». «Blindsone». For eksempel. Men mange krever mer av den samfunnsrelevante nåtidsfilmen.
I Norsk Filminstitutt sitter konsulenter og deler ut penger til filmproduksjon fra potten som heter Norsk Filmfond. Den potten er altfor liten til at alle som vil får støtte til å lage film. I tillegg skal potten også dekke såkalt etterhåndsstøtte: penger til filmer som har solgt over 10.000 kinobilletter om filmen allerede har fått produksjonsstøtte, eller 35.000 billetter om filmen ikke har fått produksjonsstøtte. Hensikt: å stimulere til solid publikumsoppslutning. I praksis betyr det at storfilmer som «Bølgen» og «Max Manus» vil stikke av med store deler av den potten.
«The winner takes it all», som ABBA synger.
Kvinner og minoriterer
Overføringene til filmfondet har minket. Og når potten er for liten, blir det naturlig nok murring: y Hvorfor er det noen som får støtte igjen og igjen, for eksempel etablerte filmskapere som Joachim Trier og Erik Poppe? y Hvordan skal vi da få fram de nye filmstemmene, de som ennå ikke har fått muligheten til å vise at de har gjennomføringskraft? y Og hva med minoritetsstemmene? Hvordan skal de
nå fram med sine opplevelser? y Og hva med kvinneandelen foran og bak kamera? Film er både det dyreste og mest tidkrevende kulturuttrykket vi har. Fra produksjonsstøtten er på plass, tar det lang tid før filmen er kinoklar. Det er altså grenser for hvor brennaktuell en film kan vaere.
NFI må ta mange vanskelige avgjørelser innenfor de begrensede, økonomiske rammene de har. Og de har kriterier som skal følges. Blant annet Den norske kulturtesten:
Når er en film norsk?
Fire kriterier som definerer hva som kan regnes som en «norsk» film. Blant annet må filmens originalmanus vaere skrevet på norsk, at det er basert på norsk historie eller samfunnsforhold, at handling og aktører har forankring i Norge, EU eller EØS. Denne kulturtesten er tilpasset EØS-regler for tildeling av pengestøtte.
Dette sa panelet
Panelet som var samlet for å diskutere dette på Filmfestivalen i Haugesund var alle positive til mer samfunnsrelevant nåtidsfilm. Men løsningene de hadde var vage, og mer sprikende: y Kristin Ørmen Johnsen (H): –Det kommer mer penger til filmfondet. Myndighetene skal ikke vaere de kreative, men en god tilrettelegger. Filmbransjen trenger forutsigbare forhold, ønsker seg derfor brede, politiske forlik om de lange linjene. Oppfordrer til mer samfunnsrelevant men vil ikke legge meg opp i hvordan de skal vaere. Det får bransjen selv gjøre. y Anette Trettebergstuen (AP): –Noe må gjøres med hvem som stikker av med pengene. Slik det er nå, gjenspeiler ikke filmene samfunnet vårt. Det bør settes partipolitiske mål for hva slags filmer som presenteres. y Erik Poppe: – Jeg er en av de heldige som har fått støtte flere ganger. Men jeg kunne ikke laget verken «Kongens nei» eller «Utøya 22. juli» med den tildelingsordningen vi har nå. Det er viktig å gi støtte til de som har vist gjennomføringsevne. Både Sverige og Danmark opplever nå kreativ lekkasje: etablerte filmfolk søker seg ut av hjemlandet for å lage film. Det kan skjer hos oss også. Men det er gledelig å høre at det kommer mer penger fra regjeringen.
Det må til. Og så bør hele etterhåndsstøtten opp til vurdering!
Khalid Maouimi: –Den norske kulturtesten må skrotes. Den tolkes for ofte i disfavør av minoritetsstemmer som har flere opplevelser enn kjaerlighetssorg. Når folk som Erik Poppe og Joachim Trier får så mye, blir det altfor lite igjen til å slåss om for de små aktørene som har noe på hjertet. y Lars Løge: –Jeg er ny i jobben, men vi ser nå naermere på om måten vi fordeler penger på kan optimaliseres. Men vi ønsker oss minst mulig føringer og mest mulig frihet til å ta våre vurderinger.
Publikumstekke og støtte
Det ble også understreket at man ikke kommer unna å vurdere en films potensial til å tjene penger.
– Ikke alle filmideer har muligheten til å nå ut bredt. Man kan ikke lage marginale filmer med «Skjelvet»budsjett, den økonomiske støtten vil stå i forhold. Men vi må tro på at om en film er relevant og aktuell nok med et klart budskap, vil den kunne nå bredere ut. Da kan også budsjettet økes.
Det ble også luftet ideer om et filmpolitisk seminar i Stortinget, en veiledningstjeneste til tolkning av regler og føringer til støtte, samt et både praktisk og økonomisk samarbeid mellom Kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet.