Fruktglede

Jeg liker når Jesus sammenlikner livet og forholdet vårt til Gud med ting vi kan observere i naturen. Da kan jeg gå ut i hagen og oppdage mer. Fra hagen på hytta kan jeg se både paerer, plommer og epler. Jeg vet at de trenger vann, så jeg er ganske imponert over hvor mye frukt som henger på traerne gjennom denne tørre sommeren. Jeg ser også at det er mye mer frukt på den siden av treet som har sol det meste av dagen. De nyeste traerne har vi prøvd å beskjaere og pleie litt ekstra, men de har stort sett måttet greie seg uten gjødsel. Jesus forteller en liknelse om et fikentre som er plantet i vingården. Hvert år gikk mannen som eide det for å se på det om det bar frukt, men hvert år ble han like skuffet. Etter tre år ba han gartneren om å hugge det ned for at det ikke skulle stå der å suge ut jorda. «Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil baere neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.» (Luk 13.-8-9)

Vi er skapt til å leve i fellesskap med Gud. Han er ikke en idé som setter seg i hodet. Han er en levende Gud som vil få fram det som er lagt ned i oss, men som vi ikke makter å få fram selv. Vi er alle forskjellige. Noen trenger mye tid, andre trenger å få saerlig pleie og omsorg osv. Liknelsen viser oss hvor tålmodig og omsorgsfull Gud er. Jesus er som gartneren som er kommet helt naer oss mennesker for å gi oss sin kjaerlighet. Sånn kan troen bli forløst og gi frukt i oss.

Et frukttre uten frukt har noe uforløst i seg. Jeg er glad for at vi har en gartner som ikke gir oss opp, men venter på at vi skal baere frukt.