– Vegvesenet kjører over lokalsamfunnet med dampveivals
FIGGJO: Figgjo-bu Bjarne Berntsen reagerer sterkt på at Statens vegvesen overkjører politikere og fylkesmann, og kommer med et nytt forslag på
E39 -trasé mellom Ålgård og Hove.
– Jeg syns at prosessen og respekten for politiske avgjørelser og respekten for et lokalsamfunn er fullstendig fravaerende fra Statens vegvesen sin side. Dette er overkjørsel med dampveivals som mangler sidestykke.
Figgjo-bu Bjarne Berntsen reagerer sterkt på Statens vegvesen sitt nye forslag om å legge om den allerede bestemte traseen mellom Figgjo og Bråstein på nye E 39. Berntsen var sterkt delaktig i saken da lokalbefolkningen engasjerte seg mot Statens vegvesen sitt forslag til trasé i 2014.
Den gang gikk et enstemmig bystyre i Sandnes mot vegvesenet sitt forslag, og hørte på lokalbefolkningen i Figgjo om å legge traseen i en 2,6 kilometer lang tunnel fra Bråstein under Hålandsfjellet og Krossfjellet. Det samme gjorde Fylkesmann og landbruks- og matdepartementet.
– Ikke lenger reelt
Kommunal- og moderniseringsdepartementet gikk for vegvesenets forslag om å ha 1,4 kilometer åpen vei langs foten av Hålandsfjellet, og 1,8 kilometer tunnel under Krossfjellet til Bråstein, noe som seglet traseens skjebne.
– De ga Vegvesenet sin støtte på grunn av en begrunnelse om trafikksikkerhetshensyn, med hovedargumentet om å opprettholde en fartsgrense på 110 kilometer i timen. Ettersom fartsgrensen nå er satt ned til 90, er ikke dette lenger reelt i forhold til trafikksikkerhet, mener Berntsen.
Berntsen mener dette kan ødelegge et helt lokalsamfunn. Nå forventer han at politikerne i Sandnes står opp for Figgjo på nytt, noe de har gitt uttrykk for at de vil.
– Det folk ikke forstår, er at dette vil bli en kjempestor koloss som vil ligge åpen gjennom hele Figgjo. Dette er en miljømessig rasering av hele Figgjo som lokalsamfunn. Jeg forventer, og er helt sikker på at politikerne står opp for oss.
– Hensynsløse
Han engasjerte seg stort i saken da den pågikk i 2014, men etter Statens vegvesen sin helomvending, har han sendt en e-post til vegvesenet om at han ikke orker å engasjere seg mer.
– Dette er fullstendig mangel på respekt. Vegvesenet er hensynsløse, avslutter Berntsen.
Kostnaden på ny E 39 mellom Hove og Ålgård gikk fra mellom 1,8 og 2,5 milliarder i 2014 til 4,9 milliarder i april 2018.
Statens vegvesen har nå fått ned kostnadene til rundt fire milliarder, ved å se på rimeligere løsninger, som å forenkle kryss og konstruksjoner og å sette ned fartsgrensen fra 119 til 90 kilometer i timen. De resterende 400 millionene skal spares ved å kutte tunnel-lengden fra 1,8 kilometer til 400 meter.
Stor forståelse
Statens vegvesen sin prosjektleder for E 39 Ålgård-Hove, Gunnar Eiterjord, forstår godt Berntsens frustrasjon. Han poengterer likevel at Stortinget, gjennom Nasjonal Transportplan og Bypakke Jaeren, har satt en kostnadsstyringsramme på 3,6 milliarder for prosjektet, og at de må holde seg innenfor den rammen.
– Ordbruken får stå for Berntsens regning, men det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen til beboerne når vi begynner på nytt med nye type løsninger. Vi må holde en forsvarlig og god prosess med de som blir berørt, samtidig håper vi på en grad av forståelse. Vår jobb er å gjennomføre prosjektet i henhold til de rammene som er satt, sier Eiterjord.
– I 2014 ble kostnaden av prosjektet satt til mellom 1,8 og 2,5 milliarder. I april 2018 var kostnaden 4,9 milliarder. Hva skjedde?
– Jeg kjenner ikke til alle detaljer i de gamle planene men kostnadene satt tidligere var satt på et grovere nivå og med større usikkerhet enn det kostnadsoverslaget vi nå med et grundig planarbeid, har lagt til grunn. Det er beklagelig at det ikke ble truffet bedre, men nå må vi få til et prosjekt som kan gjennomføres innenfor rammen, sier Eiterjord.
Millionbeløp til planlegging
– Dette har pågått i 11 år. Hvor mye penger har gått med til planlegging av prosjektet?
– Det er nok gått millionbeløp på planlegging, sier han.
Eiterjord påpeker at i store infrastrukturprosjekter er det umulig at noen ikke vil bli berørt, og han sier at de vil gjøre det best mulig for naermiljøet.
– Vi skal forsikre om at i alt vi gjør, tar vi så godt det lar seg gjøre, hensyn til omgivelsene. Det er vanskelige valg som må avveies, og vi må lage best mulig beslutningsgrunnlag for politikere. Vi har fått føringer innenfor de rammene som har blitt satt, og vi forholder oss til bestilling inntil en eventuell ny bestilling kommer, avslutter han.