Lytt til de unge, krev grønn endring
ØKOUKA: Er det for mye forlangt at de voksne rydder opp?
Svenske Greta Thunberg (15) har satt klima på dagsorden med sin skolestreik. Budskapet er enkelt «Ettersom de voksne driter i framtida vår, gjør vi det også». Er det for mye forlangt at de voksne rydder opp i krisen de selv har vaert med på å skape? Faren hennes uttalte nylig følgende i et intervju i Dagens Nyheter: «Klimaproblemer krever at vi egentlig endrer på alt, våre vurderinger, vår livsstil, vår hverdag, våre prioriteringer, hva vi ser på som framgang og motgang».
Grønt skifte omhandler omlegging til baerekraftige produksjonsmetoder; med vekt på dyrevelferd, vekstskifte, mer beiting og bruk av en større andel grovfôr. Men også om fravaer av kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel, syntetiske tilsettingsstoffer, matsminke og genmanipulering.
Økouka 2018 starter med gratis folkefrokost i skolegården på Kongsgård lørdag 22. september. Gjennom en hel uke med foredrag, gårdsbesøk og andre arrangement, utfordres etablerte sannheter og introduksjon av nye baerekraftige løsninger.
Etterspør mer økologisk
Norske bønder har aldri produsert mer mat enn i dag. Likevel er selvforsyningsgraden i Norge i underkant av 50 prosent. Andelen økologisk drevet areal er bare 4,8 prosent av det samlede jordbruksarealet i landet. Dette står i sterk kontrast til at total omsetning av økologisk mat, gjennom dagligvarehandelen, er naer firedoblet fra 2006-2015. Det meste av økningen dekkes av import. Det er et stort potensial for å beholde en større del av verdiskapingen i Norge.
Debio-merket har vaert Norges dyrevelferdsmerke i 30 år. Nylig tok Dyrevelferdsalliansen initiativ til å etablere en ny merkeordning. Rema 1000 støtter i den forbindelse organisasjonen med 8,5 mill. kroner. Kjeden tilbyr et stadig økende antall økologiske varer, som en del av sin baerekraftstrategi, men ikke økologisk kjøtt. Hm! Hva om vi alle erstatta alt importkjøtt med norskprodusert kjøtt nå når kjøttlagrene er fulle, og støvsuger markedet for Debio/Ø-merket kjøtt.
Giftfritt er lønnsomt
I München har en støttet omlegging av 170 gårdsbruk med til sammen 40.000 dekar matjord fra tradisjonell til økologisk drift. Dette fordi det faktisk var billigere å legge om hele produksjonen, enn å investere i et nytt renseanlegg for drikkevann fra landbruksområdet.
Økologisk landbruk og klimatilpasning i Stortingsmelding 33 (2012-2013) om klimatilpasning i Norge står det: «Tilpasning av landbruket til klimaendringene er avgjørende for å forebygge og begrense skadene fra både ekstremvaer og gradvise endringer, samtidig som mulige produksjonsgevinster av et endret klima skal tas ut. Det er behov for tiltak for å bedre jordstruktur og utvikling av mer klimarobuste produksjonssystem. Økologisk produksjon bidrar til økt matmangfold og til at forbrukerne får tilgang på produkter de etterspør. I økologisk produksjon settes det ekstra krav til miljøhensyn og dyrevelferd, og økologisk produksjon kan dermed også bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og baerekraftig ved at erfaring fra økologiske driftsformer kan overføres til konvensjonelt jordbruk.»
Benytt Økouka
Det er en trend å dyrke mat selv, i kasser på verandaen, kjøkkenhagen eller vinduskarmen. Bruk av god jord sikrer god avling. Den kan du enkelt produsere selv. Den nyeste komposteringsprosessen fra matavfall til plantejord heter bokashi, og gjør jobben lynraskt ift. tradisjonell kompostering. Både bokashi, andelslandbruk, kjøkkenhage, jordliv og regenerativt landbruk er foredragstema under Økouka 2018.
Det er lov å skifte mening. Lytt til de unge og bli med inn i en mer baerekraftig fremtid. Benytt Økouka 2018 for å få nyttig og jordnaer kunnskap og inspirasjon.