Kunstnerne har fått frie hender
STAVANGER: Torsdag kveld åpnet den første i en serie av utstillinger kuratert av inviterte kunstnere. Først ut er Elin Melberg og Margrethe Aanestad fra Prosjektrom Normanns.
– Kunstnerstyrte visningssteder brer om seg, og er blitt et både stort og viktig fenomen i kunstmiljøer over hele verden. Det er i slike visningssteder mye av den nye energien blant unge kunstnere blomstrer nå. Derfor ønsker vi, helst en gang i året, å invitere inn kunstnere til selv å kuratere en utstilling hos oss. Og til den første utstillingen var det naturlig å sette det lokale kunstnerstyrte visningsstedet Prosjekt Normanns på jobben. Neste år blir nok enten et nasjonalt eller internasjonalt visningssted invitert, sier daglig leder Hanne Mugaas i Kunsthall Stavanger.
Prosjektrom Normanns ble etablert i Stavanger i 2011. Det driftes i dag av Elin Melberg og Margrethe Aanestad, begge aktive kunstnere i forskjellige teknikker.
– Forskjellen mellom et kunstnerstyrt visningssted og et galleri er for eksempel at vi ikke har en stall med kunstnere vi representerer. Vi samarbeider med og viser forskjellige kunstnere helt fritt, sier de.
Det er nå ett år siden de ble spurt om kuratere utstillingen, som har fått navnet «Frail mighty».
Å
vaere
kurator
innebaerer å velge ut kunstnere og sette sammen utstillingen på en måte som presenterer både enkeltarbeidene og utstillingens tema så godt som mulig. Å bestemme hvilke verk som fungerer sammen, samt lyssettingen av dem, er også en del av jobben.
Forutsetningen fra Kunsthall Stavanger var et budsjett og fire rom til disposisjon. Og at kuratorenes egne verk skulle vaere en del av ustillingen. Ellers helt frie hender.
Smertefullt smil
Melberg og Aanestad hadde nylig vaert på Coast Contemporary på Hurtigruten, og hadde falt pladask for Mattias Härenstams video «Portrait of a smiling man». Der blir en skuespiller instruert til å smile konstant foran kamera. I løpet av de 20 minuttene videoen varer, ser vi hvordan smilet går fra «ekte» via anstrengt til en smertefull grimase.
–Den bare måtte med. Den satte også temaet for utstillingen: den eksistensielle sårbarheten, å ha kontroll og å miste den. Forfall. Kontraster mellom sterkt og sårbart, mykt og hardt, sier Melberg og Aanestad.
De to har jobbet tett sammen i mange år, også med kuratering.
– Vi er som én person! Har en fin samarbeidsdynamikk, og har lik dragning mot de samme tingene. Men vi er også hverandres rådgivere, sier de.
Spente og stolte
Timer før mange av de representerte kunstnerne og publikum skal få oppleve det endelige resultatet, er Melberg og Aanestad både spente og stolte.
– Spente fordi vi håper kunstnerne er fornøyde med plasseringen deres verk har fått. Stolte fordi vi har fått med så mange fantastiske verk. Og ikke én av kunstnerne vi har spurt, har sagt nei!
Begge to viser selv nye arbeider i tegning, skulptur og maleri i hvert sitt rom under utstillingen, arbeider som de har laget parallelt med kuratoroppdraget.
Kunstnerne som vises på utstillingen er, med ett unntak, norske. Men ikke lokale.
– Vi har bare tenkt på tematikken, kunstnere og verk vi har sett, som passer inn i utvalget. Noen ganger har vi bedt om helt spesifikke verk, andre har sendt oss skisser og latt oss få velge.
Også Hanne Mugaas er fornøyd med det Melberg og Aanestad har fått til, og konstaterer at det ønskede samarbeidet med en annen kunstinstitusjon i byen har vaert akkurat så fruktbart som hun håpet.
Melberg og Aanestad er også fornøyd med Mugaas.
– Hanne har ikke blandet seg inn i det hele tatt! Til gjengjeld har hun vaert en svaert så viktig rådgiver når hun er blitt spurt.