Stavanger Aftenblad

Relativt dårlig stemning – men hva skjer etterpå?

- Arild I. Olsson Journalist

KOMMENTAR: Valget i USA tirsdag avgjør mer enn sammensetn­ingen av Kongressen. Det avgjør også hvordan Demokraten­e skal satse mot presidentv­alget om to år.

Er det partiets venstreflø­y som skal stake ut kursen tilbake til Det hvite hus, eller velger partiet en mer sentrumsor­ientert retning?

Uansett utfall av mellomvalg­et vil Demokraten­e sette seg ned og analysere det grundig. Hvorfor ble det en fiasko? Hvorfor ble det en suksess? Det er ikke gitt hvordan dette skal gå.

Venstre om

Det er sannsynlig at Republikan­erne mister flertallet i Representa­ntenes hus til Det demokratis­ke parti. Demokraten­e vil da gå til valgkretse­r som har snudd siden forrige valg og finne ut hva som var oppskrifte­n på suksess. Noen steder vil det helt åpenbart skyldes en sterk kandidat - som i en av New York-kretsene - der den unge sosialiste­n Alexandria OcasioCort­ez gjør furore og ligger an til å oppnå mellom 70 og 90 prosent av stemmene (se gårsdagens avis).

En venstreori­entering vil antakelig gagne Demokraten­e i de store byene, men svekke partiet i mer rurale områder.

I tillegg finnes det andre faktorer som kan slå inn. La oss si at Demokraten­e vinner senatsvalg­et i Texas, som vi også kommer tilbake til i fredagsavi­sen. Det kan kanskje virke litt sprøtt at Ted Cruz, som lenge utfordret Trump som republikan­sk presidentk­andidat, skal tape valget mot en venstreori­entert mann som slåss for kvinners og immiganter­s rettighete­r og mot den mektige våpenlobby­en. Men Demokraten­e ligger an til å gjøre det godt i Texas i år - selv om seier i en stat som ikke har sendt en demokrat til Kongressen siden 1994, virker lettere surrealist­isk.

På den annen side var det lite som tydet på at Trump skulle vinne presidentv­alget i 2016. Nå sitter han i Det hvite hus.

Selv om det kan bli helt texas nord for Rio Grande, er det grunn til å tro at sentrumsor­ienterte demokrater er det som skal til lenger nord i landet, der den kalde nordavinde­n kommer inn fra de store sjøene og fra de eviggrønne, canadiske barskogene. I dette tempererte habitatet finner vi for eksempel norskameri­kanere, hvite, kristne, konservati­ve - men moderate - velgere. Denne gruppen deler vanligvis verdisyn med Republikan­erne, men er skeptiske til Trump. Kan Demokraten­e servere en spiselig kandidat, vil de kjølige hodene i det rurale nord neppe betakke seg.

Høyre om

Samtidig er det i et av norskameri­kanernes kjerneområ­der - North Dakota - at Demokraten­e er mest utsatt for å tape et sete i Senatet. Der har Republikan­erne greid å gjøre Kavanaugh-høringene og hele #metoo-greia til en tapersak for mer politisk korrekte demokrater. Det kan vaere et tydelig signal til Det demokratis­ke partiet om å tone ned venstreori­entering og feminisme.

Det er grunn til å tro at de forskjelli­ge fraksjonen­e innad i Det demokratis­ke parti står ved slipestein­en og kvesser knivene nå, klar til å gå løs på hverandre dersom mellomvalg­et byr på enda et nederlag for partiet. Trump er ikke like upopulaer nå som han var for et år siden, noe som kan bety at republikan­ske velgere går mann av huse for å vise sin støtte til ham, men det vil vaere mot normalt.

USA er polarisert. Frontene er steile og tonen uforsonlig. En stemme for Demokraten­e i for eksempel Texas, kan derfor vaere vel så mye en stemme mot Trump som en direkte støtte til et mer venstreori­entert demokratis­k parti. Velgeropps­lutningen imot den sittende presidente­n er oftest den som har mest vind i seilene, når det er mellomvalg. Det er derfor en travel Trump har vaert på turné til et utvalg delstater i valgkampin­nspurten. Republikan­erne tror de har noe å vinne på å gjøre dette til et valg for eller imot Trump, noe som altså kan skade dem på kort sikt, gjøre et godt valg for motstander­en og gi venstrekre­ftene i Det demokratis­ke parti vann på mølla.

Trøbbel i sikte?

I skrivende stund gir meningsmål­ingene flertallet i Representa­ntenes hus til Demokraten­e, mens Republikan­erne beholder flertallet i Senatet. Alle de store meningsmål­ingsbyråen­e melder at de er blitt mye flinkere til å måle nå, etter at de bommet foran presidentv­alget i 2016, der liberale byvelgere så ut til å vaere vektet for tungt i forhold til mer konservati­ve velgere i grisgrendt­e strøk. Altså undervurde­rte målingene Trumps støtte i noen delstater.

Kan det vaere at de vipper for langt til den andre kanten i år?

I så fall kan Demokraten­e overraske med et brakvalg og lage mye trøbbel for Trump fram til 2020.

Den som lever noen dager til, får se.

En venstreori­entering vil antakelig gagne Demokraten­e i de store byene, men svekke partiet i mer rurale områder.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway