Partiet for fake news og paranoia
GJESTEKOMMENTAR: Republikanerne er blitt et stort varelager av konspirasjonsteorier, falske nyheter, falske anklager og paranoide fantasier. Et slikt parti bør ikke gis tillit til makt.
Det er vanlig å høre og lese om president Trumps overtakelse av Det republikanske partiet. Og sant og visst er det mange bevis på at partiet nå er beruset av en utvilsom hengivenhet overfor Trump og samme hva hans ideer måtte vaere til enhver tid.
Men problemet er at Republikanerne nå er i ferd med ikke å bli Trumps parti, men partiet til Joseph McCarthy, Wisconsin-senatoren som på 1950-tallet anklaget Utenriksdepartementet for forraederi, kalte George Marshall – toppsjefen i Haeren under andre verdenskrig, senere utenriks- og forsvarsminister – en forraeder, og som gjorde det underforstått at den amerikanske regjeringen i hemmelighet ble styrt av Kreml.
Det republikanske partiet har i dag blitt et stort varelager av konspirasjonsteorier, falske nyheter, falske anklager og paranoide fantasier.
Migrantene fra Honduras
Ta det siste eksemplet. Trump har skremt mye av landet med en liten gruppe sentral-amerikanere som flykter fra fattigdom og vold, som håper å komme seg til USA-grensen og søke om asyl. Det er helt rimelig å vaere imot å slippe dem inn, selv om konstant å demonisere dem er grusomt. Men Republikanerne er ikke fornøyd med bare å vaere imot å gi dem asyl. De har tatt fakta ut av lufta og funnet opp konspirasjoner om hvem som står bak denne gruppen av fattige migranter.
Sist uke hevdet en av de prominente programlederne på Fox News, som nå er Det republikanske partiets Pravda, at mer enn 100 IS-soldater hadde blitt sett mens de «forsøkte å benytte seg av denne karavanen». Trump, en hengiven Fox-seer, kastet seg på den påstanden og erklaerte at «ukjente fra Midtøsten» hadde sluttet seg til karavanen. Den republikanske kongressmannen Matt Gaetz fra Florida stilte spørsmål ved om George Soros, som støtter Demokratene økonomisk, sto bak.
George Soros som «mørkets fyrste»
Ingen av disse påstandene har en millimeter av sannhet i seg. Men de blir gjentatt og forsterket over hele landet. Tanken om at Soros er den mørke mesterhjernen bak alle slags bevegelser, er nå dypt felt inn i Det republikanske partiet – så mye at ledende partiveteraner som Californias Kevin McCarthy i Representantenes hus og Iowa-senatoren Charles Grassley repeterer dem naermest som reflekser. Steve King fra Iowa har anklaget Soros for å støtte et stort prosjekt om systematisk å få inn utlendinger for å erstatte amerikanere – med andre ord hvite – med «noen andres barn».
Grumset mot Soros er avslørende. La oss huske at Soros er en av historiens mest suksessfulle forretningsmenn, som har tjent pengene sine i den aller reneste formen for kapitalisme, han har lest og spilt på markedet. Han har også blitt en av verdens ledende filantropister. Hans gavefond har så langt gitt bort 14 milliarder dollar, mye av det til antikommunistiske grupper og menneskerettighetsgrupper, først i Øst-Europa og senere verden rundt. Han har støtter forskjellige liberale ideer også, fra fengselsreform til legalisering av marijuana, flere av ideene er nå blitt allment akseptert.
Så hvorfor dette fokuset på Soros? Han er ikke den eneste store økonomiske støttespilleren for liberale saker og kandidater. Soros er ingen mystisk figur. Han har gitt et utall taler og intervjuer, og han har skrevet mange bøker og artikler. Fondets hans, Open Society Foundation, offentliggjør alle sine donasjoner helt åpent på sin egen nettside. Men Soros er den perfekte busemannen for konspirasjonsteoretikere. Han er rik, mektig, vokste opp i utlandet og snakker med fremmed aksent, og han er jøde.
Antisemittismen
Republikanerne anstrenger seg for å nekte for at antisemittisme er motivasjonen for å demonisere Soros, men problemet er at det ikke bare er Soros de retter skyts mot. Mange republikanere snakker ofte og åpent om farene med «globalister» – men av en eller annen grunn har disse en tendens til å vaere jødiske finansfolk eller økonomer (Lloyd Blankfein, Gary Cohn, Janet Yellen og George Soros). Gitt de stygge historiske parallellene, kan en konkludere med de enten ikke har peiling på antisemittisme eller aktivt oppmuntrer den.
Det stopper ikke her. I sin medrivende bok «Fantasyland: How America Went Haywire» (gikk vill, tok feil) beskriver Kurt Andersen et fjell av konspirasjonsteorier som nå for tiden blir slynget ut av Republikanerne – om FN, vaksiner, våpenkontroll og sharia-lover, blant annet. Basert helt uten bevis, i vitenskapens og teknologiens tid, er disse ideene nå mer utbredt enn noen gang.
USA har en historie med paranoid politikk, gitt naering til av troen på at det finnes en skjult sammensvergelse for å forråde republikken. Men disse kreftene pleide å vaere perifere, uttrykt av bare marginale figurer. Da de så ut til å vokse, som med John Birch Society på 1960-tallet, ble de offentlig og med styrke fordømt av konservative som William F. Buckley. I dag blir de gjengitt av ledende republikanere. President Trump har gitt rungende støtte til Alex Jones, landets mest innflytelsesrike og ekstreme konspirasjonsteoretiker. «Ditt rykte er fantastisk», sa Trump til Jones i et intervju i 2015. «Jeg vil ikke skuffe deg.»
Ikke verdig å ha makt
Det republikanske partiet har mange gode folk og gode ideer. Men ingen av dem spiller noen rolle når partiet huser og styrker fantasier, konspirasjoner og paranoia som er farget av rasisme, fremmedfrykt, intoleranse og antisemittisme. Republikanerne er nå rett og slett partiet til Joe McCarthy, og innen denne kreftsvulsten er fjernet, bør det ikke bli gitt makt.
comments@fareedzakaria.com Washington Post Writers Group ©
Soros er den perfekte busemannen for konspirasjonsteoretikere. Han er rik, mektig, vokste opp i utlandet og snakker med fremmed aksent, og han er jøde.