Kunst som dekker fire milliarder år – og ser framover

UTSTILLING: Kunst om utviklingen av livet og spådommer om framtiden. Uten å bli dyster.

Bryne Kunstforening: Elisabeth Jarstø - Random Mutations. Skulptur, video. Til 2. desember.

En vandring blant Jarstøs utstilling, Random Mutations, innbyr til en tankevandring nesten fire milliarder år tilbake i tid. Til en tid da èn eneste bakterielignende celle utgjorde alt livs urform. Spol så tiden fremover, gjennom noen milliarder års evolusjon, til det som i denne sammenheng fremstår som for bare en kort stund siden, da en en av klodens arter reiste seg på to bein, grep et redskap og startet sine inngripen i naturen. Inngrep som ikke bare har preget den, men satt dype, varige spor. Jarstøs utstilling omfatter alt dette - og spådommer om fremtiden.

Tilfeldige mutasjoner Elisabeth Jarstøs skulpturelle objekter er alle bygget opp med utgangspunkt i en grunnform. Urformen. Gjennom en gjentagende repetisjon av denne fremstår hennes objekter med en aura av noe gjenkjennbart. Som har de direkte opphav i selve naturens substans. Som kjeder av DNA-molekyler eller byggesteiner av genetisk arvemateriale illuderer sekvensene av grunnformene en form for utvikling. Som er de fanget opp av et mikroskop, midt i en prosess av celledeling, som molekyler spaltes eller muteres.

Gjennom en utforsking av ulike materialer som bronse, porselen, skjellakk og papir, underbygges en opplevelse av skjørhet i arbeidene. Som om kunstneren vil påminne oss om hvor delikat og sårbart materiale liv består av.

Variasjoner i objektene viser til ulike stadier i prosesser. Der noen mutasjoner fremstår som sunne og velutviklede, speiles de tidvis av frynsete underutviklede sammenføyninger, som er de i en tilstand av degenerering eller nedbrytning.

Gjennom bruk av en tydelig industriell palett bringes assosiasjonene videre inn i det maskineriet som ligger i cellestrukturene, i vårt genmateriale. Som er de industrielt framstilte komponenter i et maskineri, eller stammer de fra den relativt «nye» naturvitenskapen, bioteknologien?

Bioteknologiske prosesser har latt oss bake brød og fremstille vin. Den samme teknologien har gitt oss livsviktig antibiotika, muligheter til å klone sauer og dyrke ører på ryggen av mus. Det er her det fort blir mørkt. I dag er det nesten ingen grenser for hva vi kan oppnå ved å tukle med naturen og vi står endatil på trappene til et sorteringssamfunn hvor gentesting og genmanipulering kan avgjøre hvem som fødes.

Sårbarheten i økosystemet Jarstøs verk inspirerer altså til å flytte blikket bakenfor det store klima- og miljøperspektivet, og ned til et nanoperspektiv. Hennes utstilling åpner for en større bevisstgjøring rundt hvordan menneskelig inngripen på nanonivå, både på kort og lang sikt gir store konsekvenser på makronivå.

Gjennom blant annet bioteknologiske overskridelser, genmanipulering, hormonpåvirkning og mye mer, har vi maktet å forstyrre balansen i sårbare økosystemer, og derigjennom direkte påvirket evolusjonen. Vi har sett arter forsvinne, polarisene smelter og havene forurenses i den grad at selv deres ph verdier endres.

Dersom en tillater seg å ta inn over seg at det er summen av våre forfedres handlinger som har ført oss hit hvor vi er i dag, blir det et svimlende foretak å forsøke å tenke seg hvilken effekt våre handlinger i dag vil ha på naturen i fremtiden.

Jarstø innbyr til refleksjon rundt en alvorlig tematikk, men uten å bli dyster. Godt underbygget av hennes lavmaelte videoverk danner utstillingen snarere rom for ettertanke rundt egen rolle i det sårbare økosystemet vi er en del av.