Møt gjester med et språk de forstår
UIS: Dersom vi er enige om at framtidens naeringsliv og akademia blir mer og mer internasjonalt, må vi vaere et så godt vertskap som mulig.
Det blir vi ikke dersom vi mottar våre gjester på et språk de ikke forstår i frykt for å svekke norsk kultur og morsmål. Tom Hetland, tidligere sjefredaktør i Aftenbladet, kritiserer i et leserinnlegg i Aftenbladet 1. november Universitetet i Stavangers bruk av engelsk som språk ved offentlige arrangement.
Aftenbladet følger opp kritikken i sin egen lederartikkel dagen etter. Feiltolkningen både Hetland og lederen i Aftenbladet gjør i denne saken, er at de ikke skiller mellom språkbruken oss fastboende imellom – og språket vi benytter når vi er vertskap med et internasjonalt publikum.
Verdifull kompetanse
Jeg har selv, gjennom mitt arbeid i Naeringsforeningen, vaert med å ta imot tusenvis av utenlandske arbeidstakere, studenter og deres familier. Dette er verdifull kompetanse som regionen er og har vaert avhengig av. Vi hjelper dem med å finne seg til rette, forstå det norske samfunnet og bygge nettverk. Og selv om den generelle engelskkunnskapen i befolkningen er god, er det langt fra slik at Norge er et flerspråklig samfunn der det meste du støter på i dagliglivet av skriftlig og muntlig informasjon, finnes på engelsk. Et par eksempel; Rogaland fylkeskommunes nettsider har nesten ingen informasjon på engelsk, ingenting om dagligdags informasjon som tannhelsetjeneste eller bomringen. Sola kommune har ørlite mer, mens Sandnes kommune baserer seg på Google Translate og tillater dermed oversettelser som «registration of school space» når engelskspråklige skal søke om skoleplass. Stavanger kommune har mer informasjon på engelsk, men skal du en tur i butikken for å kjøpe hvetemel, smør og helmelk, er det igjen betydelig mer komplisert. Nesten ingenting står på et annet språk enn norsk.
Verdifull utenlandsk arbeidskraft
Vi er en internasjonal region med et internasjonalt naeringsliv, men det betyr ikke at vi ikke har mye å gå på for å gjøre det attraktivt for verdifull utenlandsk arbeidskraft å komme hit til regionen, enten det er snakk om oljeingeniører, leger, forskere eller økonomer. Etter alle solemerker vil vi også bli mer avhengige av disse i framtiden. Selvsagt skal vi gjøre det vi kan for at de som velger å bli vaerende hos oss laerer seg norsk, men ikke alle blir i mange år. De laerer kanskje noe, men i en travel hverdag som oljeingeniør eller student, er ikke omfattende norskundervisning det som står høyest på agendaen. Da er de avhengige av at de tas imot på engelsk. Det samme gjelder internasjonale naeringslivskunder, samarbeidspartnere, internasjonale deltakere på konferanser og i akademiske fora.
Viktige døråpnere
Tilbake til årsfesten til UiS. Her ble 53 nye doktorer feiret. 24 av disse var ikke norske. Dersom alt hadde foregått på norsk, hadde ikke de forstått mye av det som ble sagt til dem på det arrangementet. Hvor godt vertskap hadde vi da egentlig vaert? Hva ville de sagt om oss til andre akademikere som vurderer Norge og Stavanger? Totalt ti prosent av studentene ved Universitetet i Stavanger er internasjonale, og rundt 20 prosent av arbeidsstyrken i regionen representerer 180 andre land enn Norge. Det er av stor betydning for oss framover, både fordi noen blir vaerende og bidrar til framtidig vekst og utvikling her i regionen, men også fordi mange flytter hjem igjen eller til andre deler av verden – der de kan bli viktige døråpnere for oss fordi de kjenner oss og regionen.
Det verste som kan skje oss er at det ikke lenger blir behov for å bruke annet språk en norsk på universitetet, på sykehuset, hos Equinor eller på Stavanger kommunes nettsider – fordi vi ikke lenger er interessante for internasjonale partnere og internasjonal kompetanse. Vi kan kjempe sammen for å styrke norsk språk og kultur, men ikke på bekostning av vår vertskapsrolle for et internasjonalt publikum.