Amerikas forente artister
PLATE: Strømmen av sanger rettet mot Donald Trump er stri. Innholdet blir stadig krassere.
Marc Ribot: «Songs Of Resistance 1942-2018» (Anti)
Noe av mest kompromissløse kommer fra New York-gitaristen Marc Ribot. 64-åringen mener at enhver bevegelse som noen gang har vunnet noe, har hatt sanger. Derfor låner han gamle og skriver nye.
Albumet åpner med Fay Victor i «We are soldiers in the army», en hymne brukt av den amerikanske borgerrettsbevegelsen.
Ribot har jobbet med Tom Waits før. Sistnevnte er i sitt ess på «Bella ciao (Goodbye beautiful)», en melankolsk sang fra motstandsbevegelsen i Italia under andre verdenskrig. At en sang rettet mot terrorstyret til fascister og nazister under krigen er tatt med, sier sitt om hva Ribot mener om Trump. Eller Twitler, som det står på en plakat i videoen.
En sang fra samme tid og sted er «Fischia Il Vento», her som «The militant ecologist» med Meshell Ndegeocello.
Det spares heller ikke på kruttet, dessverre bokstavelig tatt, når Steve Earle og Tift Merritt synger «Srinivas». I februar i fjor ble indiske Srinivas Kuchibhotla og Alok Madasani skutt og drept på restaurant i Kansas av en som trodde de var iranere, med ordene «get out of my country»:
A mad man pulled the trigger Donald Trump loaded the gun
Earle og Merritt er tilbake i gamle «Ain’t gonna let them turn us around», der Trump flettes inn i samme åndedrag som KKK.
«Knock that statue down» handler om beslutningen om å fjerne en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee i Charlottesville i Virginia. Høyreekstremister gikk i protestmarsj mot dette, og en bil pløyde inn i en gruppe motdemonstranter. Heather Heyer døde. Statuen står ennå.
Ribot og Syd Straw vrir siste vers til å handle om Trump: We’re gonna knock that tyrant down.
Det kunne vaert avskjedsordene, men Ribot runder av platen med «We’ll never turn back» skrevet av Bertha Gober etter drapet på Herbert Lee i 1961: We’ll never turning back, until we’ve all been free.
Ribot er en sjangerhoppende musiker, noe som gjenspeiles på albumet. Det har samtidig en underliggende folk-følelse, i tråd med arven fra folk som Woody Guthrie, Pete Seeger og Phil Ochs.
Han er langt fra den eneste med sanger om den 45. presidenten av Amerikas forente stater. Svenske Bodal oppsummerte 2016 som et «Skitår». Valgnatten skildres av American Aquarium i «The world is on fire». Joan Baez’ bitende «Nasty man» finner du på Youtube.
Fleet Foxes daterer «If you need to, keep time on me» til innsettelsen av Trump: How could it all fall in one day? Forøvrig en dag der Trump hadde store problemer med å finne noen som ville opptre.
Det er derimot ikke vanskelig å finne folk med antitrumpsanger: U2, Grant-Lee Phillips, Kendrick Lamar, Fiona Apple, Eminem, Barbra Streisand, Anderson Paak, Beyonce & Jay Z, Janelle Monae, Loudon Wainwright III, Moby og Hamell on Trial er bare noen av dem.
I høst har Paul McCartney oppfordret til å putte kapteinen på skuta bak lås og slå i «Despite repeated warnings», mens John Grant ikke legger skjul på hvem han sikter til i «Smug cunt».
Blant de ferskeste finner vi Matthew E. White med «No future in our frontman», og Eric Bibb er ute med albumet «Global griot» med «What’s he gonna say today?»: We’re talking pure madness here.
Er det snakk om humor, er Randy Rainbow navnet å søke etter på Youtube. 37-åringen fra New York produserer for tiden Trump-sanger på løpende bånd. Bitende sarkasme med et syrlig smil.
Uansett hva man måtte mene om Donald Trump, har han i hvert fall stått modell til en rekke fine sanger.
Beste spor fra Ribot: «Bella ciao (Goodbye beautiful)», «Srinivas», «Knock that statue down».