Sopra­nen Li­se Da­vid­sen im­po­ner­te stort

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Arn­finn Bø-Rygg

KON­SERT: Richard Strauss’ sis­te san­ger tol­ket med inn­le­vel­se og dyb­de.

Vier letz­te Lie­der; Mor­gen. Tsjai­kovs­kij: Sym­fo­ni nr. 6. Li­se Da­vid­sen so­pran, SSO, dir.: Da­lia Sta­sevs­ka. Kon­sert­huset tors­dag kveld.

Sa­er­lig in­nen mu­sikk skri­ves og snak­kes det ofte om «det sene verk», mest be­rømt kan­skje, om «den sene Beet­ho­ven». Det sene verk er ofte brudd­ak­tig, kom­po­nert ut mot eks­tre­me­ne el­ler fritt i be­hand­lin­gen av virke­mid­ler og stil.

Beg­ge de to ho­ved­ver­ke­ne på tors­da­gens kon­sert er sene verk i den be­tyd­ning at de er skre­vet like før kom­po­nis­te­ne døde. Strauss skrev sine Vier letz­te Lie­der i 1948, året før han døde, Tsjai­kovs­kij sin 6. sym­fo­ni sam­me år som han døde (1893). I Strauss’ verk mer­ker vi en slags pri­vats­fa­ere, lik­som kam­mer­mu­sikk, men noen re­sig­na­sjon er det ikke ta­le om.

Det mer­ket vi hel­ler ikke i Li­se Da­vid­sens strå­len­de frem­fø­ring av den førs­te san­gen, Früh­ling, til tekst av Her­mann Hes­se. Helt frem til den sis­te av de fire san­ge­ne blomst­ret so­pran-kan­ti­le­ne­ne som er så ka­rak­te­ris­tisk for den­ne kom­po­nis­ten. I den sis­te san­gen, Im Ab­end­rot, til tekst av erke­ro­man­ti­ke­ren Eichendorf, hø­rer vi et si­tat fra det tid­li­ge sym­fo­nis­ke dik­tet Tod und Ver­klärung det teks­ten spør: «Er det­te vir­ke­lig dø­den?»

Uan­sett, det­te er iall­fall en av­skjed med sjan­ge­ren or­kes­ter­sang som Strauss brak­te til et så høyt nivå. Da­vid­sen og or­kes­te­ret tol­ket den­ne san­gen med for­tryl­len­de sød­me og duft. I den and­re san­gen, Sep­tem­ber, mer­ket vi oss den fine horn-so­lo­en og i den sjet­te, Beim Schla­fenge­hen, den ut­søk­te fio­lin­so­lo­en.

In­ti­mi­tet

I til­legg til de fire sis­te san­ge­ne fikk vi høre or­kes­ter­san­gen Mor­gen (1894) som i Li­se Da­vid­sens fine tolk­ning og far­ging av teks­ten vis­te med all ty­de­lig­het at det ikke er så stor for­skjell mel­lom den tid­li­ge og den sene Strauss. Ofte er det de mør­ke so­pra­ne­ne som eg­ner seg best i Strauss-san­ge­ne, f.eks. Kir­sten Flag­stad el­ler Jes­sye Nor­man. Men unge Li­se Da­vid­sen, som al­le­re­de er en sang­stjer­ne, har stor nok stem­me for dis­se san­ge­ne, en mo­den stem­me som syn­tes å ret­te seg mot oss, pub­li­kum. Sam­men med or­kes­te­ret skap­te hun en atmos­fa­ere av in­ti­mi­tet.

Li­den­ska­pe­lig og pa­te­tisk Tit­te­len Pat­hé­ti­que (den li­den­ska­pe­li­ge, den pa­te­tis­ke) var ikke Tsjai­kovs­kijs egen, men for­sla­get til hans bror. Det er i grun­nen en god tit­tel på det­te ver­ket som inne­hol­der både det hef­tigst ten­ke­li­ge og en jam­ren­de slutt (ada­gio la­men­to­so). Den lang­som­me inn­led­nin­gen med en sti­gen­de og så en fal­len­de ters, set­ter stem­nin­gen med fa­got­ten i det la­ves­te re­gis­ter. Vel­dig bra fa­gott-spill!

Den­ne sto­re første­sat­sen ble spilt med stor dy­na­misk spenn­vid­de – fra pp­p­p­pp til ffff, som det står i par­ti­tu­ret. Her er mye pa­tos, hys­te­ris­ke kli­maks, larm og smell. I den­ne sat­sen kun­ne jeg ha øns­ket meg mer av det av­grunns­dype.

Andre­sat­sen, som er en slags val­se ma­ca­bre, ble raf­fi­nert spilt, mens sats nr. 3 lød mar­sj­ak­tig, som en kor­te­sje i en rus­sisk ope­ra. Her gikk det vir­ke­lig vilt for seg, så vilt, hef­tig og lar­men­de at de­ler av pub­li­kum trod­de det var slutt. Men ver­ket slut­ter ikke der, det be­gyn­ner igjen, li­den­ska­pe­lig og ner­vøst, og slut­ter med at trom­bo­ner og basstrom­me grad­vis syn­ker til pp­p­pp, og sat­sen en­der i moll, for­svin­ner i still­het. Det­te ble ut­søkt tol­ket av SSO og di­ri­gen­ten Dai­la Sta­sevs­ka som vis­te seg som en mu­sikk-frem­stil­ler av rang.

Uan­sett, det­te er iall­fall en av­skjed med sjan­ge­ren or­kes­ter­sang som Strauss brak­te til et så høyt nivå. Da­vid­sen og or­kes­te­ret tol­ket den­ne san­gen med for­tryl­len­de sød­me og duft.

FRED­RIK REFVEM

Li­se Da­vid­sen foran Stav­an­ger sym­foni­or­kes­ter (SSO).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.