Hvorfor blir det faerre laereplasser?
UTDANNING: Flere laereplasser er nødvendig.
Den norske skole i dag deles inn i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, og i det siste har sistnevnte hatt det tøft. Ifølge en rapport fra Utdanningsdirektoratet har antallet laerekontrakter sunket med 10 prosentpoeng fra 2013-2016 i Rogaland.
Elever som skal ut i laere har lavere sjanse for å få nødvendig erfaring i arbeidslivet, og det først etter motgang fra laerere og rådgivere.
Per laerling er basistilskuddet per laerling, 153.000 kr, uavhengig av type laerling. I tillegg tar laerlinger mindre lønn og jobber fremdeles 100 prosent i bedriften som er essensielt i yrkeserfaringen. Ikke er det bare økonomisk gevinst, men også god PR for bedriften, og blant kundene. Så hvorfor blir det faerre laereplasser?
Møter motgang
Mange elever som velger yrkesfag, men også har et øye for teoretiske fag blir frarådet yrkesfaglige utdanningsprogram. En holdning i dag, spesielt blant enkelte laerere og rådgivere, er at de «smarte» skal og må gå på studieforberedende program for ikke å kaste bort talentet sitt. Det er på høy tid å sette spørsmål ved hva som er viktigst av elevens motivasjon og glede for et yrke eller å plassere folk hvor de er mest «nyttige».
Endringer må til
I en annen rapport fra utdanningsdirektoratet viser det en økning i antall elever som søker om laereplass, spesielt innenfor helse og oppvekst. Dersom vi som fylke skal kunne tilby disse elevene nødvendig erfaring og praksis innenfor yrket sitt, må endringer til. Utdanning bak en pult med haugevis av bøker, er ikke en skole for alle, og derfor er flere laereplasser nødvendig. Det kan også nevnes at Rogaland er blant norgestoppen på laerlinger, men vi er ikke perfekte og kan alltids bli bedre.