Gledelig gjensyn med 80-tallets beste tungvektere
FILM: «Creed 2» bader skamløst i «Rocky»-minnene fra 80-tallet, men Michael B. Jordan i hovedrollen er heldigvis god nok til å gjøre historien til sin egen.
Creed 2: Sjanger: Action/drama. Skuespillere: Tessa Thompson, Michael B. Jordan, Sylvester Stallone, Dolph Lundgren. Regi: Steven Caple Jr. USA, 2018. Lengde 2 t. 10 min. Aldersgrense 12 år
Misforstå meg rett. Både «Creed 2» og forgjengeren er på mange måter blåkopier av noen av Sylvester Stallones kjente boksefilmer fra 80-tallet. Her vet du hva du får, og du forstår hvordan det kommer til å gå. Men noen ganger skal vi som kjent bare lene oss bakover og la oss underholde, og dette er en ufravikelig regel når filmen har både Stallone og Dolph Lundgren på rollelisten.
Når vi møter vår helt, Adonis Creed, igjen, er han verdensmester. Men triumfen blir kortvarig. Som ut av det blå dukker en ny utfordrer opp, og ikke hvem som helst: Den russiske kjempen Viktor Drago, sønnen til Ivan Drago (Lundgren). For de som ikke husker «Rocky 4»: Creeds far døde i bokseringen, i kamp mot Drago. Og så danket Rocky Balboa ut sistnevnte i neste omgang, som en slags hevn. Dermed mistet Drago anseelse, ekteskapet gikk i knas, dere forstår tegningen. Her er det med andre ord rikelig med ondt blod, og en situasjon som forunderlig nok gjør at begge boksere føler for å hevne sine fedre. Historien kunne knapt vaert mer klisjéfylt om den hadde blitt til på 80-tallet, men så klarer likevel regissør Steven Caple jr. å tilføre like mengder finesse og nostalgi, slik at det flyter på et vis.
Du må selvsagt like både sjangeren og helst de gamle filmene for å få fullt utbytte, og en viss glede over å se veltrente menn i bar overkropp som denger løs på hverandre er heller ikke noe minus. Boksekampene er godt regissert, musikken sitter som et skudd, de små og store nikkene bakover i historien er fine og velplasserte, og de stramme skillene mellom de gode og de onde er ikke fullt så tydelige som man kunne fryktet innledningsvis. Hovedrolleinnehaver Michael B. Jordan er perfekt som den klassiske tøff på utsiden/sårbar på innsiden-typen, og Tessa Thompson og Phylicia Rashad er tilsvarende gode som hans kvinnelige støttespillere. Stallone er Stallone. Heldigvis prøver ingen å gjøre dette til verken mer eller mindre enn det er: enkel, forutsigbar moro.