Vant pris for unikt sjøbumiljø
EGERSUND: Sjøburekka i Egersund var byens ansikt utad. Så startet forfallet og rivingen. I siste liten klarte entusiaster å redde et komplett kystmiljø knyttet til Feylingsbua.
Torsdag kveld ble Stiftelsen Feylingsbua satt pris på. Da ble foreningen tildelt Fortidsminneforeningen i Rogaland sin vernepris for 2018. Den høythengende prisen ble overrakt etter at medlemmene i kystforeningen var ferdige med sildesalget på julemarkedet.
Historien
På slutten av forrige århundre kom Strandgaten 46 til salgs. Den består av et bolighus i sveitserstil ut mot Strandgaten, et stort gårdsrom, en langstrakt bygning med bødkerverksted, fjøs, høyloft, isrom og en utedo med mange hull, velkjent for trengende i strøket. Simon Feyling drev et av byens 46 sildesalterier i jobbetiden under 1. verdenskrig. Bua ble bygd i denne perioden.
Etter krigen så egersunderne ikke det helt store i de gamle bygningene langs havna. En del buer ble revet. I noen tilfeller førte det til en liten bot, men etterpå hadde eierne en tomt som de kunne tjener penger på. Da Strandgaten 46 kom til salgs, var den unik. Den hadde et komplett miljø knyttet til sildesalting. Eiendommen var reist i akkurat de årene da en del egersundere tjente seg søkkrike på sild. Nå ville mye gå tapt hvis ikke gode krefter sikret seg bua og bygningene som hørte med.
Penger
I 1996 gikk Egersund Kystforening i gang med å samle inn penger. Foreningen hadde bare 50.000 kroner i klubbkassen og trengte hjelp. En runde til byens bedrifter ga uttelling. Styret troppet opp i banken med en bunke telefakser. De garanterte for 1,2 millioner kroner og ble brukt av banken som sikkerhet for lån.
1998 var det store jubileumsåret i Egersund. Byen var 200 år. Kongen og dronningen kom på besøk. Mens Norge spilte VM fotball mot Brasil, satt kongeparet i Feylingsbua og spiste middag. På hedersplassen ved siden av kongeparet satt den pensjonerte direktøren på Aker Solutions, Widar Skogly. Det var ikke tilfeldig. Få har betydd mer for Feylingsbua enn nettopp Skogly. Det var han som ledet dugnadsgjengen i de første, viktige årene.
Hele anlegget ble offisielt åpnet i år 2000, men man ga seg ikke med det. Etter stadige rehabiliteringer og vedlikehold, kjøpte stiftelsen i 2014 naboeiendommen Strandgaten 48 for å ta vare på den verdifulle Gundersenbua. Dette arbeidet naermer seg sluttfasen, og hele bygningsmassen vil til sammen fremstå som et viktig kystkulturelt senter.
Vern
Feylingsbua brukes til kulturarrangementer, konserter og private tilstelninger. Det er rundt 70 arrangementer i året. Sammen med salg av sild på julemarkedet, er disse arrangementene den økonomiske baerebjelken i bua.
Anlegget er et godt eksempel på vern gjennom bruk og praktiske tilpasninger. Dugnadsfolkene og brukerne skaper glede og tilhørighet. Den er ikke et dødt museum, men et sted som er i bruk.
Strandgaten ble bebygd rett etter bybrannen i 1843. Da var det sen-empire som var i skuddet på de større bygningene. Enkelte tomter stod igjen og ble bebygd i sveitserstilen som etter hvert kom for fullt.
I dag ledes arbeidet av Jon Rasten, høyst ubetalt daglig leder og Helge Christensen som styreleder. Det er skrytt mye av jobben nå avdøde Widar Skogly gjorde den gang bua ble kjøpt, men Aftenbladet har snakket med folk som mener det er på tide at også folk som Rasten og Christensen, og alle de andre som er i dugnadsgjengen, blir fremhevet. Dette er deres pris, dugnadsfolkets pris.
Etter krigen så egersunderne ikke det helt store i de gamle bygningene langs havna. En del buer ble revet. I noen tilfeller førte det til en liten bot, men etterpå hadde eierne en tomt som de kunne tjener penger på.