Erfaring gjør blind?
KRONIKK: Henger erfaring og klokskap sammen? Eller kan det tvert imot vaere motsatt?
Når vi snakker om erfaring, fremstår det som oftest som en positiv kvalitet. Vi sier i dagligtale at «hun har masse erfaring», noe som gir personen faglig tyngde. Vi snakker om at vi er blitt en erfaring rikere. Vi trekker ofte paralleller mellom erfaring og klokskap. Jo mer erfaring en person har, jo klokere er han/hun. Men er det riktig? Eller er det slik at erfaring, i en del sammenhenger, tvert imot er negativt og gjør oss dummere?
Fastlåste tankeuniverser
Erfaring beskrives her som den kunnskap og viten man får gjennom egne opplevelser, ved hjelp av sansning og handling. Opplevelsene kan vaere både positive og negative. Vi har fordøyd dem tankemessig og følelsesmessig, og sitter igjen med noen personlige innsikter, i tillegg til en taus viten. Disse erfaringene blir med tiden gjerne generalisert og overforenklet. Vi kan nedtone eller glemme enkelte sider av historien og fremheve andre sider. Erfaringer kan for eksempel ende i konklusjoner som at «han er arrogant», og så underbygges med utvalgte historier. De blir gjerne fortalt så mange ganger at de fremstår som sannheter i erfarerens tankeunivers. I realiteten har erfaringene stivnet i faste tankespor som kan beskrive dårlig den nåvaerende situasjonen.
Når nye ideer blir foreslått i en organisasjon, kan de ofte bli møtt med argumenter som
«det vil ikke funke», «det har vi prøvd før».
Slike argumenter kan drepe mange nye forslag, saerlig når det kommer fra seniorer med «masse erfaring». Når vi går dypere inn i hva slags erfaringer det er snakk om, samsvarer ikke erfaringene alltid med den nye situasjonen. Seniorene får en refleksreaksjon der de trekker sammenligninger på feil grunnlag.
Det kan dessuten vaere andre grunner for at en løsning tidligere ikke fungerte enn den «erfaringen» som trekkes frem. Og selv om en idé ikke fungerte for ti år siden, kan den fungere i dag.
Erfaring kan også brukes som et vikarierende motiv for å motsette seg endring. Spørsmålet er for øvrig om seniorene har «20 års erfaring» eller «ett års erfaring 20 ganger», som et gammelt munnhell påpeker. Erfaring er ikke ensbetydende med laering.
Som et filter som stenger ute
Med stadig mer arbeids- og livserfaring er det en overhengende fare for å fortolke enhver ny situasjon basert på tidligere erfaringer. Det er denne prosessen professor Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology kaller for nedlasting av gamle tanker og mønstre. Vi ser ikke ting som de er, men ser verden med et filter av gamle historier og antagelser vi lager for oss selv. Fakta og observasjoner som ikke passer inn, fornektes og filtreres vekk, som oftest ubevisst. I tillegg omgås vi gjerne miljøer der våre antagelser blir bekreftet og forsterket. Vi blir gående med et ferdig utformet kart i møte med virkeligheten, og hvis virkeligheten ikke passer med kartet, fortolker vi virkeligheten slik at den likevel passer inn i kartet. Da går det ofte feil. En god løsning kan stå rett foran oss, men vi ser den ikke.
Har vi da ikke bruk for erfaring? Jo, absolutt! All nyskapning bygger til dels på tidligere kunnskap og erfaring. For å dra nytte av vår erfaring i kreativt
øyemed, må vi bli bevisst våre tilbøyeligheter til å «sette i bås» og heller søke å se situasjoner med åpenhet – med en nybegynners sinn. Det handler om å kunne fristille seg fra de tanker som farer i hodet i en gitt situasjon fremfor å identifisere seg med dem. Vi er ikke nødt til å følge den første impuls og konkludere med en gang. Dette krever bevissthet, viljestyrke og trening, for det ligger alltid en fristelse i å holde fast i velkjente tankemønstre. Her kan meditasjonstrening vaere til hjelp, der vi blir bevisst tankemønstre som dukker opp uten å måtte identifisere oss med dem.
Å sjekke det motsatte
For å stimulere til kreativitet kan det vaere til hjelp å leke med antagelser i hodet. Hva om det var motsatt? Vi kan snu opp ned på antagelsene og ta dem fra hverandre. Hva om vi inntok holdningen at «han er forståelsesfull» i stedet for at «han er arrogant»?
Byron Katie, forfatteren av boken «The Work», anbefaler at vi frigjør oss fra identifisering med gamle tankemønstre og snur tankene på hodet. Vi ser nemlig til dels hva vi vil se, og noen ganger kan et motsatt argument vaere vel så gyldig. Lek med tankene er til hjelp for at vi ikke tankemessig stivner fast, men bevarer en mental fleksibilitet.
Hans Børli skrev det slik i et dikt: «Hold sinnet ditt mjukt […] la det ikke stivne av år og alder». Et mykt sinn får vi blant annet ved å se situasjoner fra flere sider, fremfor å dømme og konkludere raskt.
Reflekterte forskere kjenner faren ved å stole for mye på sine antagelser og erfaringer. Charles Darwin hadde alltid en notatblokk der han bevisst noterte ned observasjoner som motsa sine egne antagelser. Han visste at der lå kilden til nye oppdagelser.
En annen tilnaerming er å oppsøke miljøer og personer med et annet perspektiv, og be om aerlig og gjerne brutal tilbakemelding på egne antagelser.
Til syvende og sist handler det om hva slags holdning og identifisering vi har til egne erfaringer. Et stivnet tankesett basert på tidligere opplevelser er et lite egnet utgangspunkt til å møte morgendagen i en tid med stadig raskere endringer.
Spørsmålet er om seniorene har «20 års erfaring» eller «ett års erfaring 20 ganger».