Russisk fred, vestlig hykleri
GJESTEKOMMENTAR: Mye oppstyr og få nyheter om fred i Midtøsten. SaudiArabia får fortsatt kjøpe våpen i Vesten. Og ble journalisten Jamal Khashoggi drept ved et uhell?
Bortsett fra de få kristne som er igjen i Betlehem og brukes som årlig skuebrød om få uker, er det nesten surrealistisk at det er her «fredens evangelium» skal ha blitt til. Johan Huibers fra Nederland har, ifølge Jerusalem Post, sågar tenkt å bidra med et grunnleggende bibelsk innslag: Han fikk bygget en kopi av Noas Ark, strengt etter Bibelens anvisninger, over 130 meter lang, byggekostnadene ble 40 millioner kroner, og det skal ha gått med trevirke tilsvarende 12.000 traer. Men siden det koster ca. 10 millioner å slepe Arken til Israel (den har ikke motor), er det bare å håpe at en ny flom ikke blir aktuell før Huibers får spart nok til slepebåt.
Fred på russisk
Russerne synes i alle fall å ha blitt smittet av julens fredsbudskap. Det hevdes nemlig fra Moskva at utplasseringen av tre S-300 anti-fly-systemer i Syria nylig vil bidra til fred i regionen, ved å avskrekke fiendtlige flyangrep, underforstått fra Israel.
Litt mindre lettfattelig er russernes andre fredsfremmende tiltak: Utplassering av det enda mer avanserte anti-fly-systemet, S-400, på Krim. Noen vil kanskje hevde at russerne tar sikte på Fredsprisen hvis det er riktig som den arabiske avisen Ashraq AlAwsat i London skriver, at Russland forsøker å etablere en «beroligende kanal» mellom Iran og Israel. Noe som for øvrig Russlands ambassadør i Israel, Anatolj Viktorov, hintet om i et intervju med Jerusalem Post i september. Det kan nesten synes for meget av det gode at russerne også engasjerer seg i de palestinskisraelske og internt-palestinske konfliktene. Både Hamas og Fatah var nylig i Moskva til fredskonsultasjoner. Riktignok kun hver for seg, og onde tunger mener at det hele bare er ment som en allerede i utgangspunktet betydningsløs demonstrasjon av Russlands rolle som aspirerende supermakt.
Kidnapping-uhell?
Mediene har i ukevis vaert blokkert for andre innslag av spekulasjoner om Jamal Khashoggis tragiske besøk i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul. Man vet altså med sikkerhet at han gikk inn i konsulatet, men like sikkert at han ikke gikk ut igjen. Den amerikanske bestselger-forfatteren av 92 bøker, Mike Evans, hevder bestemt at ryktene om at drapet på Khashoggi var en feilslått «Eichmann-operasjon» faktisk er sannheten. Han hevder at meningen var å bedøve Khashoggi og frakte ham til Saudi-Arabia for å la ham stå til rette, som Israels etterretningsorganisasjon Mossad gjorde med den tyske nazisten og krigsforbryteren Adolf Eichmann etter å ha kidnappet ham i Argentina i 1960. Men så skal det ha gått fryktelig galt, Khashoggi sluttet å puste, døde av overdosen, og det saudiarabiske hit-teamet fikk panikk. Resten er (parterings)historie og elendig PR for Saudi-Arabias faktiske hersker, kronprins Mohammed bin Salman (MBS).
Evans viser til at straffen for Khashoggis forbrytelse i Saudi-Arabia, ifølge lovens artikkel 6, ikke ville oversteget fem års fengsel og 800 000 dollar i bot. «Ingen var autorisert til å drepe Khashoggi. Men vi visste at vi hadde full rett til å smugle ham ut og arrestere ham, ettersom han var saudi-arabisk borger», kom det fra Riyadh. Fattig trøst for Khashoggis etterlatte, vil nok mange mene. Noen forvillede sjeler vil kanskje henfalle til å synes synd på kronprins MBS. Ja, ryktene vil ha det til at flere innflytelsesrike saudiarabiske prinser og slektninger av Al Saud-familien sågar vil avsette ham til fordel for onkelen, 76-årige prins Ahmed bin Abdulaziz – men ikke så lenge 82-årige kong Salman, Ahmeds bror, lever og beskytter sin favorittsønn, heter det.
Boikottvarsler og hykleri
Saudiarabisk palassrevolusjon er like lite trolig som at varslene fra hovedsakelig vestlige land om boikott både politisk, økonomisk og av våpensalg vil bli langtidsproblemer for MBS. Mye er skrik for medie-galleriet og lett gjennomskuelig hykleri. Saudi-Arabias venner og allierte, deriblant Israel og USA, slår riktignok forsiktig på den moralske trommen, men advarer mot «overreaksjon».
Ifølge Reuters er ledende EU-land – og våpen-eksportører – som Storbritannia, Frankrike og Tyskland tilbakeholdne med boikottvarsler. Belgiernes våpeneksportør FN Herstal vil «vurdere fremtidige kunder med største oppmerksomhet», Frankrikes president Macron kaller ropene om boikott for «demagogi» og sier at «det ikke er noen sammenheng mellom drapet på Khashoggi og våpen-eksport», mens Tysklands kansler Angela Merkel bare vil stanse våpen-eksport inntil drapet på Khashoggi er «avklart».
Storbritannias Theresa May viser lakonisk til at den britiske våpen-leveransen til Saudi-Arabia er «i overensstemmelse med EUs våpen-lisensordning». Spania ivrer etter å oppfylle saudiernes bestilling på 400 bomber.
Østerrike, som for tiden har EUs presidentskap i seks måneder, vil stanse all våpen-eksport til SaudiArabia umiddelbart. En noe spydig, ledende EU-diplomat oppfordrer Reuters til å spørre østerrikerne «hvor mye våpen de selger til Saudi-Arabia». Svaret er for skarve ca. 14 millioner kroner i fjor.
Under investor-konferansen i Riyadh i oktober kunne saudierne signere avtaler for 400 milliarder kroner. Og investerings-avtalen med president Donald Trump på over 900 milliarder kroner er definitivt ikke kansellert.
Så det er ingen umiddelbar grunn til å synes synd på Mohammed bin Salman.