Snart vil ingen ha norsk olje

POLITIKK: Det er ikke idealistisk å sette punktum for norsk oljenaering. Det er fornuftig.

«Vi får ikke flere bein å stå på ved å kappe av det beinet vi står på i dag», sier Aleksander Stokkebø (H) til Stavanger Aftenblad i et forsvar for oljenaeringen. Men oljenaeringen er ikke bare «et bein å stå på» for norsk økonomi. Den er også grunnen til at luften vi puster i og jorda vi lever på nå er i fare.

Skaper farlige klimaendringer Oljenaeringen gjør Norge til verdens 7. største eksportør av klimagasser. Vår viktigste naering bidrar til å skape farlige klimaendringer som vil ramme menneskers livsgrunnlag over hele verden. Flere og flere skjønner dette, og i Stavanger Aftenblad 3. desember kan vi lese at sju av ni ungdomspartier går inn for å avvikle oljeindustrien innen overskuelig framtid.

Aleksander Stokkebø mener dette er dårlig nytt. Han er bekymret for norsk økonomi om politikerne setter en sluttdato for oljenaeringen. Det Stokkebø ikke tar med i beregningen, er at verdens ledere i praksis allerede har satt sluttdatoen for oss. Hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, som er målet i Parisavtalen, innebaerer det en radig avslutning av både kullalderen og den norske oljealderen.

Parisavtalen må vaere forutsetningen når vi planlegger energipolitikken for dette århundret. EU-kommisjonen har varslet at det vil ta avtalen på alvor, og går for klimanøytralitet innen 2050. I dag importerer EU 55 prosent av energien de forbruker, blant annet fra Norge. Andelen vil synke til 20 prosent fram mot 2050, og behovet for importert olje og gass vil bli dramatisk redusert, ifølge kommisjonens beregninger.

Hvem skal vi eksportere til?

Oljekrisen i 2014 viser hvor sårbar den norske økonomien er for svingninger i oljemarkedet. Når EU, vårt viktigste marked, slutter å etterspørre norsk olje og gass, vil det naturligvis få betydning både for naeringen og for norsk økonomi. Flere norske oljefelt planlegges å vaere i drift helt fram til 2070-tallet. Hvem ser egentlig Stokkebø for seg at vi skal eksportere til? Det er bedre med en styrt avvikling av oljenaeringen fra politisk hold enn en ny, ukontrollert oljekrise.

«Hvis vi skal stille krav til verden, må vi stille krav til oss selv», sier Stokkebø, og refererer til at vi må stille strenge miljøkrav til oljenaeringen. Han har stadig mindre belegg for at dette er god klimapolitikk. Statistisk Sentralbyrå har konkludert med at kutt i norsk oljeproduksjon vil gi globale utslippskutt. I sommer gikk ti ledende økonomer ut og sa at kutt i oljeeksporten til og med kan vaere billigere enn mange andre klimatiltak.

Å stille krav til oss selv innebaerer å sette punktum for den norske oljenaeringen. At Norge er sinken i en verden som omstiller seg, er ikke lønnsomt for noen.

Å stille krav til oss selv innebaerer å sette punktum for den norske oljenaeringen.