Den gam­le WASP-eli­tens ver­di­er

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Fare­ed Za­ka­ria fare­ed.za­ka­[email protected]­ner.com

GJESTEKOMMENTAR: Rik el­ler fat­tig, ta­lent­full el­ler ikke, ut­dan­net el­ler uten ut­dan­nel­se, alle men­nes­ker har like­ver­dig mo­ralsk ver­di. Det­te ser da­gens eli­ter ut til ikke å bry seg om.

Døds­fal­let til Ge­or­ge H. W. Bush har for­år­sa­ket en god del nos­tal­gi om det gam­le ame­ri­kans­ke es­tab­lis­men­tet, som Bush utvil­somt var et fram­tre­den­de med­lem av. Det har også fyrt opp en het de­batt blant kom­men­ta­to­rer om det­te es­tab­lish­men­tet, hvor med­lem­ska­pet i stor grad ble be­stemt av arv og for­bin­del­ser. Helt til tid­lig i 1960-åre­ne måt­te du va­ere en hvit, anglo­saks­isk pro­tes­tant, en WASP («Whi­te Anglo-Saxon Pro­tes­tant»), for å nå nes­ten hvil­ken som helst makt­po­si­sjon i USA.

De gam­le dy­der

Sik­kert og visst er det ikke noe godt å si om et sys­tem som var så dis­kri­mi­ne­ren­de mot alle and­re, el­ler hva?

Jo, egent­lig er det det. Selv med alle sine feil – ofte var det for­fer­de­lig in­to­le­rant, noen ste­der ra­sis­tisk, og nes­ten all­tid eks­klu­de­ren­de – på sitt bes­te had­de det gam­le WASP-aris­to­kra­ti­et en sans for be­skje­den­het, yd­myk­het og of­fent­lig­he­tens in­ter­es­ser som stort sett er fra­va­eren­de i da­gens eli­te. Man­ge av de størs­te øye­blik­ke­ne til Bush – hans hånd­te­ring av kom­mu­nis­mens fall, hans be­slut­ning om ikke å ok­ku­pe­re Irak etter den først Golf-kri­gen, hans ak­sept av skatte­øk­nin­ger for å mot­vir­ke bud­sjett­un­der­skud­det – var pre­get av selv­be­hers­kel­se, av en evne til å gjø­re det ret­te til tross for stort press om å gi etter for folke­me­nin­gen.

Men – og her lig­ger pro­ble­met – det er sann­syn­lig at dis­se dy­de­ne var en føl­ge av den gam­le eli­tens na­tur. Aris­to­kra­ti­et satt trygt i sin makt og po­si­sjon, så det kun­ne til­la­te seg å ha råd til å ten­ke på lan­dets skjeb­ne i full bredde, se lang­sik­tig og heve seg over egen­in­ter­es­ser – for de­res egne in­ter­es­ser var jo sik­re. Aris­to­kra­ti­et viss­te også at dets po­si­sjon på en måte var til­fel­dig og vil­kår­lig, så med­lem­me­ne fulg­te vis­se ko­der for at­ferd – be­skje­den­het, selv­be­hers­kel­se, rid­der­lig­het og sam­funns­an­svar.

Hvis du tror at jeg ma­ler er fan­tasi­bil­de av en ver­den som ald­ri ek­sis­ter­te, la meg gi deg et ek­sem­pel fra vir­ke­lig­he­ten: På jom­fru­tu­ren til «Ti­ta­nic» var lu­ga­re­ne på førs­te klas­se fylt av men­nes­ker fra da­ti­dens lis­te over de al­ler ri­kes­te. Da ski­pet be­gyn­te å syn­ke og det ble klart at det ikke var nok liv­bå­ter for alle, skjed­de noe slå­en­de. Som Wyn Wa­de for­tel­ler, lot men­ne­ne kvin­ner og barn gå i liv­bå­te­ne. På førs­te klas­se ble 95 pro­sent av kvin­ner og barn ber­get, mot bare 30 pro­sent av men­ne­ne. Selv­føl­ge­lig had­de pas­sa­sje­re­ne på førs­te klas­se bed­re til­gang til liv­bå­ter, men po­en­get er uan­sett at noen av ver­dens ri­kes­te menn fulg­te en uskre­vet kode for at­ferd, selv om det be­tyd­de den vis­se død for dem selv.

Meri­to­kra­ti­ets skygge­si­der

Da­gens eli­ter vel­ges på en mye mer åpen, de­mo­kra­tisk måte, i stor grad ba­sert på ut­dan­ning. De som gjør det godt i grunn­sko­len, kom­mer inn på gode col­le­ge-er, så på gode uni­ver­si­te­ter og får der­et­ter de bes­te job­be­ne, og så vi­de­re. De­res makt kom­mer fra pre­sta­sjo­ner på den­ne trede­møl­len, så de er kon­stant i be­ve­gel­se og på ut­kikk etter sin egen over­le­vel­se og suk­sess. De­res per­spek­tiv er sma­le­re, de­res hand­lin­ger mer selv­sen­trer­te.

Det mest ska­de­li­ge med det­te er at de tror at de­res sta­tus er le­gi­tim. De mang­ler noe av fø­lel­sen hos det gam­le WASP-es­tab­lish­men­tet av at det var til­fel­dig at de var pri­vi­le­gert helt fra fød­se­len. Dis­se gam­le be­grens­nin­ge­ne er borte. I dag be­ta­ler ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tø­rer og and­re eli­ter seg selv over­då­dig, de gjør hva som helst for per­son­li­ge for­de­ler og fo­ku­se­rer på sin egen vei opp­over.

Man­nen som opp­fant be­gre­pet «meri­to­kra­ti» (po­li­tis­ke el­ler so­sia­le sys­te­mer hvor makt og inn­fly­tel­se for­de­les etter ev­ner og fer­dig­he­ter; red.mrk.), men­te ikke at det skul­le va­ere et kom­pli­ment. Den bri­tis­ke ten­ke­ren Michael Young mal­te et dyst­o­pisk bil­de av et sam­funn hvor nye, te­kno­kra­tis­ke eli­ter, ut­valgt etter sine ek­sa­me­ner, i øken­de grad ble selv­gode, ar­ro­gan­te og am­bi­siø­se, – sik­re på at den mo­der­ne ulik­he­ten i sam­fun­net var et rett­fer­dig re­sul­tat av ta­lent og hardt ar­beid. Da Young se­ne­re skrev om To­ny Blairs bruk av be­gre­pet som et kom­pli­ment, ad­var­te han den da­va­eren­de bri­tis­ke stats­mi­nis­te­ren om at han frem­met en dypt umo­ralsk hold­ning over­for de som ikke ble be­løn­net av det­te sys­te­met, ved å be­hand­le dem som om de for­tjen­te sin lavere sta­tus.

Do­nald Trump bru­ker et fast ut­trykk på sine valg­kamp­ar­ran­ge­men­ter for å an­gri­pe da­gens eli­ter og de­res ar­ro­gan­se. Han fo­ku­se­rer på de­res ut­dan­ning og sier til sitt pub­li­kum: «De er ikke noen eli­te! Dere er eli­ten!» Trump har opp­da­get en ekte ner­ve for av­sky blant man­ge ame­ri­ka­ne­re for må­ten de blir sett på og be­hand­let på av sine mer suk­sess­rike lands­menn. De vol­de­li­ge pro­tes­te­ne i Frank­ri­ke nå er til­sva­ren­de dre­vet av fat­ti­ge men­nes­ker på lands­byg­da som me­ner at stor­by-eli­te­ne ig­no­re­rer de­res livs­si­tua­sjon. Brexitav­stem­nin­gen i Stor­bri­tan­nia i 2016 re­flek­ter­te det sam­me opp­rø­ret mot te­kno­kra­te­ne.

Men­nes­kers mo­rals­ke ver­di

La meg va­ere ty­de­lig. Jeg – av alle men­nes­ker – ro­per ikke etter gjen­opp­liv­ning av WASP-es­tab­lish­men­tet. Men jeg spør: Kan vi la­ere noe av dets dy­der? Da­gens eli­ter bør va­ere med opp­merk­som­me på sine egne pri­vi­le­gi­er og i det mins­te leve etter én en­kel, gam­mel­dags, uni­ver­sell idé: Rik el­ler fat­tig, ta­lent­full el­ler ikke, ut­dan­net el­ler ikke ut­dan­net, alle men­nes­ker har like­ver­dig mo­ralsk ver­di.

com­[email protected]­ed­za­ka­ria.com Washing­ton Post Wri­ters Group ©

Noen av ver­dens ri­kes­te menn fulg­te en uskre­vet kode for at­ferd, selv om det be­tyd­de den vis­se død for dem selv.

LAWRENCE JACK­SON, AP / NTB SCAN­PIX

Ge­or­ge Her­bert Wal­ker Bush (1924–2018) var den sis­te ame­ri­kans­ke pre­si­den­ten fra den gam­le over­klas­sen. I kre­ven­de si­tua­sjo­ner ga den­ne bak­grun­nen ham styr­ke til å gjø­re det ret­te.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.