Tysk­lands­bri­ga­den og ge­ne­ra­sjo­nen som ikke for­tal­te

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Geir Sti­an Ulstein For­fat­ter

KRO­NIKK: Sva­ert man­ge unge menn fra Ro­ga­land, rundt 5000, bi­dro til å vok­te fre­den i Tysk­land etter kri­gen, men his­to­rie­bø­ke­ne for­tel­ler ikke om be­tyd­nin­gen av de­res inn­sats.

Vi har alle hørt his­to­rie­ne om kri­gen i Nor­ge, om mot­stands­kamp, om fem år un­der ty­ran­ni­et. Ho­ved­per­sone­ne i dis­se for­tel­lin­ge­ne har for­talt, og små de­tal­jer gra­ves sta­dig frem fra dis­se åre­ne. Men hva med den nors­ke inn­sat­sen etter fre­den?

Hvert år fra 1947 og til vår­en 1953 send­te Nor­ge om­trent 10.000 sol­da­ter til det be­sei­re­de Tysk­land. Det­te var Tysk­lands­bri­ga­den, de som skul­le vok­te fre­den og bi­dra til at Euro­pa fikk en bed­re ut­vik­ling enn etter førs­te ver­dens­krig. I ar­bei­det med bo­ken «Tysk­lands­bri­ga­den – til fiende­land for fre­den» (Spar­ta­cus 2018) ble det ty­de­lig for meg at bri­ga­dens be­tyd­ning er un­der­kom­mu­ni­sert i våre his­to­rie­bø­ker.

50.000 vit­ner til kri­gens gru

De førs­te del­ta­ger­ne i den nors­ke Tysk­lands­bri­ga­den an­kom til fiende­land i ja­nu­ar 1947. Sol­da­te­ne møt­te Tysk­land slik det også had­de sett ut idet freds­klok­ke­ne kim­te. Det var et Tysk­land der ikke ett spade­tak var tatt i rui­ne­ne. De­res etter­føl­ge­re i se­ne­re kon­tin­gen­ter fikk opp­le­ve den kal­de kri­gen på na­ert hold og etter hvert se star­ten på det tys­ke øko­no­mis­ke mi­ra­ke­let der lan­det raskt våk­net til live. Til sam­men var nes­ten 50.000 nord­menn inn­rul­let i Tysk­lands­bri­ga­den. De reis­te fra det fat­ti­ge, be­frid­de Nor­ge over hav for å vok­te fre­den i fien­dens land.

Sol­da­te­ne i bri­ga­den fikk se på na­ert hold hvor­dan kri­gen had­de skam­fert det euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tet. Tysk­land var i de førs­te åre­ne etter kri­gen et land i rui­ner. Man­ge, ikke minst be­folk­nin­gen i by­ene, lev­de un­der sulte­gren­sen. De al­li­er­te vak­let mel­lom å vise stor­sinn el­ler vir­ke­lig å la den tys­ke be­folk­nin­gen gå til grun­ne. Hvor høyt tal­let på tys­ke si­vi­le som døde un­der de al­li­er­tes opp­syn i dis­se førs­te freds­åre­ne er, er et strids­spørs­mål. Minst fem mil­lio­ner døde, hev­der noen his­to­ri­ke­re. Det var uan­sett man­ge fle­re enn nød­ven­dig, der Røde Kors ble for­hind­ret fra å for­sy­ne mat og tys­ke fiske­skøy­ter ble sen­ket. Fre­den ble først re­ell idet spen­nin­gen mel­lom øst og vest nåd­de briste­punk­tet. Et fun­ge­ren­de Vest-Tysk­land i hjer­tet av Euro­pa ble da nød­ven­dig for å ba­lan­se­re ut Sov­jet­unio­nens inn­fly­tel­se.

Stilt over­for hva de fikk se i Tysk­land, er det lett å for­stå at ge­ne­ra­sjo­nen som byg­de Nor­ge, ikke var in­spi­rert av kri­gen som var vun­net, men hel­ler den fre­den de bi­dro til å sik­re. Tan­ker om hevn ble he­vet ut sam­men med mat­smu­ler til tig­gen­de, un­de­rer­na­er­te barn der to­get frak­tet sol­da­te­ne sør­over mot gar­ni­sons­by­ene. Hevn had­de in­gen hen­sikt. Noen had­de al­le­re­de ut­ført den.

Bi­dro til gjen­opp­byg­gin­gen

Bri­ga­den fort­sat­te sin mi­li­ta­ere tre­ning i den bri­tis­ke ok­ku­pa­sjons­so­nen sam­ti­dig som de del­tok i uli­ke ok­ku­pa­sjons­opp­drag og var sver­det bak spei­let: De­res na­er­va­er bi­dro til den fre­de­li­ge ut­vik­lin­gen i Tysk­land. Som en­hver po­liti­mann vil be­kref­te, er fore­byg­ging det mest vel­lyk­ke­de, det som for­hind­rer al­vor­li­ge epi­so­der fra å opp­stå.

Opp­dra­get var ikke uten fare. Erik Ny­saet­her for­tel­ler for ek­sem­pel om hvor­dan bri­ga­den vår­en 1947 over­tok et opp­drag fra bri­tis­ke styr­ker. De skul­le ar­res­te­re etter­søk­te per­soner som gjemte seg i en flykt­ning­leir i den lil­le byen Hann. Mün­den. Bri­tis­ke sol­da­ter had­de blitt drept i førs­te for­søk på å gjen­nom­føre opp­dra­get. I ly av nat­ten, le­det av tid­li­ge­re Kom­pa­ni Lin­ge-sol­da­ter, over­tok Tysk­lands­bri­ga­den lei­ren og lyk­tes der de bri­tis­ke sol­da­te­ne had­de måt­te trek­ke seg til­ba­ke.

For­svars­mi­nis­ter Jens Chr. Hau­ge om­tal­te se­ne­re bri­ga­den som de bes­te nors­ke sol­da­te­ne ut­dan­net i freds­tid. Den lis­ten lå rik­tig­nok lavt med tan­ke på hvil­ket for­svar Nor­ge had­de hatt før kri­gen.

På­vir­ket norsk et­ter­krigs­his­to­rie

Med sin til­stede­va­er­el­se bi­dro Tysk­lands­bri­ga­den til fre­den i Euro­pa. Og li­ke­vel fikk de unge men­ne­ne mer enn det de ga: Sol­da­te­ne kun­ne rei­se hjem til Nor­ge med et mer ny­an­sert bil­de av kri­gen. De had­de sett tys­ker­nes li­del­ser, blitt for­talt de­res bit­re er­fa­rin­ger. De kun­ne gjen­opp­ta liv­e­ne sine med en mer for­so­nen­de hold­ning, ikke bare mot Tysk­land og tys­ker­ne, men også over­for sine egne lands­menn, de som had­de hav­net på feil side un­der kri­gen.

Nor­ge var en stat, men opp­le­vel­sen av åre­ne med Tysk­lands­bri­ga­den bi­dro til å brin­ge be­folk­nin­gen tet­te­re sam­men til en na­sjon. Der det lut­fat­ti­ge Nor­ge skul­le byg­ges til noe bed­re, var den­ne for­so­nen­de hold­nin­gen av­gjø­ren­de for at frem­ti­den ble vik­ti­ge­re enn for­ti­den. De nors­ke sol­da­te­ne had­de sett tys­ker­ne be­gyn­ne gjen­rei­sings­ar­bei­det av eget land, stein for stein – bok­sta­ve­lig talt. De fikk se et knust land våk­ne til liv. Det var også en in­spi­ra­sjon å ta med seg hjem.

Må hus­kes, ikke glem­mes

Med så man­ge fra Ro­ga­land i bri­ga­den har de fles­te minst én slekt­ning som del­tok. Imid­ler­tid har ve­te­ra­ne­ne fra Tysk­lands­brig­den sjel­den for­talt om sine opp­le­vel­ser. De­res be­skje­den­het bør ikke gjen­tas i his­to­rie­bø­ke­ne. His­to­ri­en om hvor­dan fred og frem­gang ska­pes – om den lan­ge freds­pe­rio­den i Sen­tral-Euro­pa – er for vik­tig til å for­svin­ne med dem som var til ste­de og med på å ska­pe den.

His­to­ri­en om hvor­dan fred og frem­gang ska­pes – om den lan­ge freds­pe­rio­den i Sen­tral-Euro­pa – er for vik­tig til å for­svin­ne med dem som skap­te den.

FORSVARETS MEDIEARKIV

For­hol­det mel­lom de nors­ke ok­ku­pa­sjons­sol­da­te­ne i Tysk­lands­bri­ga­den og den tys­ke si­vil­be­folk­nin­gen var ikke de møt­te bar­na på en god måte og for­di de del­te med dem av sine sjo­ko­la­de- og kjeks­ra­sjo­ner.all­tid po­si­tivt. Men blant bar­na ble de nors­ke sol­da­te­ne po­pu­la­ere, bå­de for­di

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.