Tre lokale bøker som utvider vår kunnskap om krigen
KRIGSHISTORIE: Tre nye bidrag til vår kunnskap om okkupasjonen i Rogaland.
og kommunistisk motstand i Stavanger 1940-1945. 306 sider. Piren forlag.
9. og 10. mai 1944 ble ni menn fra Rogaland, åtte fra Stavanger og én fra Egersund, ført ut i Trandum-skogen og henrettet. Begravelsen deres etter frigjøringen var en av de største Stavanger har opplevd. Så ble det stille. I motsetning til andre som ga sitt liv under okkupasjonen, gled Tjemsland-gruppa inn i glemselen. De har sjelden vaert nevnt når det tales ved de falnes graver. Forklaringen er høyst sannsynlig at de var kommunister.
Da Jan Magne Arntsen for noen uker siden presenterte boken om de ni, om Myge-brødrene som tilhørte samme krets, og om de 130 andre som ble arrestert sammen med Tjemslandgruppa, var den store salen i Folkets Hus i Stavanger fylt til bristepunktet. Mange har ventet på en bok som denne.
Historikeren Jan Magne Arntsen har kalt boken «En fortiet historie». I denne tittelen ligger en anklage om bevisst vilje til ikke å minnes. For det er en vesentlig del av den lokale okkupasjonshistorien som nå endelig blir fortalt. Hver fjerde rogalending som ble skutt av tyskerne, tilhørte Tjemsland-gruppa.
I tiårene før krigen var de ideologiske grensene mellom Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet spesielt flytende i Stavanger. Kommunistpartiet var svakt her fordi det lokale Arbeiderpartiet var så radikalt. Da tyskerne kom, gled ikke minst mange fra det sterke AUF-miljøet i Hillevåg over til NKP. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen og etter at Milorg i Rogaland ble sterkt svekket av Gestapos opprullinger, utgjorde ulike kommunistgrupper en vesentlig del av motstandsbevegelsen. De var sentrale i produksjonen av illegale aviser og deltok aktivt i etterretningsarbeidet. I krigens siste fase sto den kommunistiske sabotasjeorganisasjonen, Saborg, for de mest spektakulaere aksjonene, som sprengningen av knottfabrikken i Hillevåg og likvideringen av to av Gestapos ivrigste håndlangere.
Tjemsland-gruppa var en del av denne bevegelsen. Men det er først og fremst henrettelsene som definerer den som en spesiell enhet. Selv om flere av medlemmene utførte viktig arbeid, fikk ikke gruppa utrettet noe saerlig sammen, og det er mye å utsette på måten den ivaretok sikkerheten. Men prisen ble skyhøy.
Ved hjelp av de dødes familier og ikke minst tyske kilder, har Jan Magne Arntsen fylt ut et stort hull i vår kollektive hukommelse. Boken peker også fram mot de politiske konfliktene etter krigen, og forklaringen på at så mange valgte å tie og glemme.
1300 drepte i luftkrigen
Militaerhistorisk forening Rogaland: Alarmstart. Luftkampene over Rogaland 19401945. 531 sider. Commentum.
I oversikter over krigens falne mangler ofte de mange allierte og tyske flygerne som kjempet om luftherredømmet over Rogaland, både de som forsøkte å ødelegge flyplassen på Sola og de som forsvarte den. Rundt 200 allierte fly kom aldri tilbake etter å ha krysset Nordsjøen, 640 av mannskapene omkom. Tysker-