En tale til de engste­li­ge

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Vi­dar Mae­land Bak­ke Prest i By­me­nig­he­ten – Sand­nes

SØNDAGSTANKER: Når ho­det og res­ten av krop­pen er stinn av be­kym­rin­ger, kan det va­ere let­te­re slit­somt å høre på dem som sier: «Tenk po­si­tivt!» Husk at det er godt ment. Er du redd for å ta ska­de av det, får du hel­ler bla vi­de­re.

De som lyt­tet til Je­sus måt­te visst tåle den slags. «Va­er ikke be­kym­ret for li­vet», sa han i Berg­pre­ke­nen. Men han lev­de seg også inn i si­tua­sjo­nen til dem som ikke klar­te å se for­bi de tårn­høye bøl­ge­ne. I søn­da­gens tekst bru­ker han det tid­løse bil­det om en kvin­ne som er engste­lig før hun skal føde. Når bar­net er født, har hun glemt smer­te­ne. «Også dere er engste­li­ge nå», sa han til de na­er­mes­te ven­ne­ne sine. «Men jeg skal se dere igjen!»

Mør­ket var i ferd med å ta kve­ler­tak på di­sip­le­ne den kvel­den. De had­de be­gynt å ane at Je­sus vil­le kom­me til å over­gi seg. Dø­den ven­tet han. Hvor­dan vil­le det gå med dem etter­på?

Hå­pet som driv­kraft

Ven­ne­ne til Je­sus er ikke de enes­te ver­ken før el­ler si­den som engster seg for fram­ti­den. Å be­kym­re seg for li­vet er men­nes­ke­lig. Selv vi som tror på Je­sus har lett for å ten­ke at han ikke kan ha noen sa­er­lig inn­virk­ning på ver­dens skje­ve gang. Hvor­dan er nå egent­lig den­ne sam­men­hen­gen mel­lom det han gjør og det vi selv må gjø­re?

Det krist­ne sva­ret er at Guds løf­ter for fram­ti­den lig­ger fast og at al­le­re­de nå tren­ger ly­set seg fram i vår syn­li­ge ver­den. Han ber oss ikke sit­te pas­sivt og se på. Med hå­pet som driv­kraft, kan vi tras­sig ten­ne lys i mør­ket og vel­sig­ne våre om­gi­vel­ser med hand­lin­ger bå­ret av ustop­pe­lig tro og ra­di­kal kja­er­lig­het. «Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn», sier Je­sus. Og li­ke­vel lig­ger fram­ti­den i Guds hen­der, ikke i våre.

En tro som tar bå­de Gud og vir­ke­lig­he­ten på al­vor, kan end­re våre hver­dags­liv, våre fa­mi­lie­liv, våre lo­kal­sam­funn, po­li­tik­kens av­gjø­rel­ser, mu­lig­he­te­ne til å ska­pe fred, til å for­so­ne men­nes­ker i kon­flikt, til å se skjønn­he­ten i det hes­li­ge, til å brin­ge håp inn i de al­ler mest håp­løse rom.

Mørk bak­grunn

Det er ikke slik at Je­sus bare klap­per meg på skul­de­ren og sier at alt skal gå bra. I hans sel­skap får li­vet mitt også dag­lig et kri­tisk kor­rek­tiv. Noen da­ger frem­står ond­ska­pen med over­le­gen styr­ke i mitt eget hjer­te og i mine om­gi­vel­ser. På man­ge må­ter teg­ner Bi­be­lens for­tel­lin­ger opp en mørk bak­grunn, som bare be­kref­tes når jeg skrur på Dags­revy­en og ser ny­he­te­ne.

Men vår ver­den seg­ler ikke sin egen sjø i et for­tapt mør­ke. Da ser vi bare den mør­ke bak­grun­nen og ikke den ly­se for­grun­nen. Tro­ens ver­den er ikke ad­skilt fra vir­ke­lig­he­tens ver­den.

Utål­mo­di­ge vit­ner

Men­nes­ker som vir­ke­lig har «sett ly­set», slik som hyr­de­ne på mar­ken, el­ler som di­sip­le­ne da de møt­te Je­sus igjen etter opp­stan­del­sen, de be­gyn­ner ikke å leve i en fan­tasi­ver­den. Nei, de rei­ser seg og går mot fram­ti­den med hå­pet i øyne­ne. Ikke som pas­si­ve engste­li­ge til­skue­re, men som utål­mo­di­ge vit­ner om et konge­rike der ha­tet for­tren­ges og kja­er­lig­he­ten sei­rer.

Gi rom i ad­vents­ti­den for po­si­ti­ve tan­ker og ra­di­ka­le god­hets­hand­lin­ger! Noen øye­blikk glem­mer du kan­skje å be­kym­re deg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.