Love, love, love, faktisk
KONSERT: Lørdag kveld er Stavanger konserthus stappet med folk som strømmer gjennom gangene.
Noen skal sørge for at Morten Abel får en fin turnéavslutning, andre skal se på romantisk julefilm med Stavanger Symfoniorkester.
Kvinne (23), undertegnede, er ute for å sjekke julestemningen og finner plass blant familier og par. Salen er full og visningen av julefilmen utsolgt.
Snodig nok er det et ledig sete ved siden av meg. En eldre mann sitter ved min andre side. I likhet med tusen andre, har han kommet til konserthuset for å se «Love Actually» med live filmmusikk.
– Hvorfor er du her i dag? – Nei, det er en tradisjon for meg og kona, sier han.
Vi pleier å se filmen i julen, men har aldri sett den på denne måten før.
Kona kommer bort og sier hei, for å så sette seg et par rader opp.
– Vi fikk ikke plass sammen, sier mannen.
– Det går fint, sier jeg. – Jeg er alene, så vi kan bytte.
– Hei, du kan få sitte med mannen din. Vi kan bytte plass.
– Jeg vil sitte her jeg. Får vaere grenser for hvor mye vi skal vaere sammen.
– Ok, sier jeg og tusler tilbake til sidemannen min som humrer lett av konas reaksjon.
Plutselig følte jeg meg ikke så alene allikevel, jeg hadde jo en kompis.
13 år med kjaerligheten
Lyset dempes og dirigenten kommer på scenen, folket klapper og SSO begynner å spille det jeg vil kalle for en introduksjon til kvelden som kommer.
Så blir skjermen mørk og Universal Studios sin intro glir over lerretet. Jeg vipper blikket ned og ser at det er SSO som står for melodien.
Latter runger i salen.
Vi tenker nok det samme: Dette blir jo gøy.
Man kan anta at en del av de som ser «Love Actually» fra sofakroken ikke har noe naert forhold til klassisk musikk. Så lørdagens filmvisning ble kanskje et første møte.
– Jeg tror vi har sett filmen sammen hvert år siden den kom ut, sier Helene Mellemstrand og ser på mannen som holder hendene hennes.
– Ja, men det er første gang vi ser den sånn, sier Thomas Mellemstrand.
De to sitter på en av balkongene, de er tidlig ute. Etter 13 år med «Love Actually» i sofaen var det liten tvil om at barnevakten skulle på jobb lørdag 8. desember.
– Det er en koselig film, som har historier man kan relatere til, men ikke alle da, sier Thomas.
Hvorfor
Jeg liker å tro jeg er kynisk. Ikke så fan av jul, pleier jeg å fortelle
britisk
jule-romantikk? venner, men i løpet av de tre første minuttene av filmen hadde jeg vaert innom det aller meste av følelser, inkludert julestemning.
Men hvorfor har en film om åtte forskjellige kjaerlighetshistorier blitt en juleklassiker som SSO gjør soundtracket til?
– Det er en juletradisjon, sier Marie Erga og ser på sin mor og to søstre.
For dem er filmen hellig. Hver jul skal den sees sammen.
– Det er en koselig og folkelig film, sier Kathrine Erga, og svarer dermed på spørsmålet om hvorfor filmen har blitt en juletradisjon.
Gudfaren neste
– Fordi det er den ultimate julefilmen så klart, utbryter Ann Kristin Lima Karlsen.
Når det snakkes om julefilmer mener Karlsen at det kun er «Tre Nøtter Til Askepott» som måler seg med «Love Actually». Hun og Rolf Fredrik Fredriksen er glad i film og har vaert på lignende arrangementer før. Dermed er forventningene til SSO høye.
– Vi har vaert på «Pirates of the Caribbean» tidligere og det var kjempegøy, sier Karlsen.
Hun har en klar beskjed konserthuset og SSO.
til
– Neste film de viser må jo bli «Gudfaren», den første filmen, sier hun og snur seg mot Fredriksen.
– Vi må sende en mail, flirer hun.
Total agony
Å vaere på kino med SSO er faktisk helt nydelig. Du glemmer til tider at det er et helt orkester som spiller, men når du kommer på det så blir du veldig glad. Filmmusikk er som regel i bakgrunnen. Man tenker ikke mye over det, den bare er der. På lørdag var musikken bokstavelig talt i forgrunnen. Noe som var forfriskende.
Salen ler ofte i fellesskap. Hendene mine er klamme, jeg er nervøs for skjebnen til menneskene på lerretet. Jeg har sett filmen mange ganger, det har nok nesten alle i salen, allikevel blir jeg flau, lei og glad. Om og om igjen.
– Well, you know – I thought it might be something worse. – Worse than the total agony of being in love? – Oh. No, you’re right.
Etter filmen er slutt klapper vi. Og så klapper vi litt til. Og så reiser alle seg opp og klapper litt til.»
Takk for julestemningen!
Når det snakkes om julefilmer, mener Ann Kristin Lima Karlsen at det kun er «Tre Nøtter Til Askepott» som måler seg med «Love Actually».