Equinor-ansatt skjønte at redningen måtte vaere naer
BEREDSKAP: Da to seilere ba om å bli reddet i forferdelig uvaer, sto redningsmannskapet i Equinor allerede klare. En luftoperatør på Gullfaks C-plattformen skjønte tidlig at seilbåten kunne trenge hjelp.
28. november utspilte det seg et drama i Nordsjøen. I ti meter høye bølger og orkan i kastene måtte far og sønn hoppe i sjøen fra seilbåten, i seilerdresser og redningsvester.
Den 39 fot store båten fikk problemer i uvaeret og begynte å ta inn vann, skrev Bergens Tidende.
Dermed skjønte de to bergenserne (43 og 72 år) at de måtte hoppe fra borde. At det likevel gikk godt, kan de trolig takke noen hittil ukjente personer for.
For da de to seilerne ble plukket opp at et redningshelikopter fra Statfjord B-plattformen til Equinor litt over klokken 22 den oktoberkvelden, hadde redningsmannskapet lenge skjønt at det kunne bli bruk for dem.
Hovedredningssentralen har beskrevet hendelsesforløpet med at redningshelikopteret (SAR-helikopter, search and rescue) på Statfjord B hadde overhørt nødropet på nødkanalen og så tilbydd seg å bistå. Og det var også mannskapet på SAR-helikopteret på Statfjord B-plattformen konserndirektør Arne Sigve Nylund saerlig takket for innsatsen med å redde de to seilerne.
Fulgte med på nødkanalen Men det var flere tilknyttet beredskapen til Equinor som var sterkt involvert i at de ble reddet. På Gullfaks C-plattformen oppfattet personell med ansvar for luftfart (helikopterinformasjonen, HFIS - Helicopter Flight Information Service) tidlig at noe kunne vaere på gang.
Helikopterkaptein Haakon Johan Skålsvik i CHC Helikopterservice fløy redningshelikopteret som plukket opp seilerne. Han forteller at de ble kontaktet av luftkoordinatoren på Gullfaks C og bedt om å gjøre seg klare.
– Vi leste på nettet på ettermiddagen at en båt var i problemer. HFIS ringte til oss og lurte på om vi hadde sett det, og at det kunne bli et potensielt oppdrag. Så ble vaeret dårligere og dårligere. Rundt klokken 20 hadde de på Gullfaks C fulgt med på nødkanalen og plukket opp at seilbåten hadde problemer.
Kritisk timing
Igjen kontaktet luftkoordinatoren på Gullfaks C til Skålsvik.
– Hun sa at nå begynner det å eskalere. Vi kan ikke gjøre noe før vi har fått en offisiell henvendelse, men vi fant ut at vi skulle vaere klare. Jeg sa til henne at mannskapet skulle møte i hangaren, så kunne vi se hvordan det gikk. Så gikk det ikke så lenge før vi ble kontaktet av Hovedredningssentralen. Da hev vi oss rundt, sier helikopterkapteinen.
SAR-helikopteret på Statfjord B drives av CHC på vegne av Equinor, og har beredskap for hele Tampen-området (nord i Nordsjøen, med blant annet feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre, Kvitebjørn og Veslefrikk). Så skjer koordinasjonen av lufttrafikken for området fra Gullfaks C.
– At operatøren på Gullfaks C skjønte at noe kom til å skje, gjorde at vi vant noen minutter. I den situasjonen seilerne var, med å gå fra borde kledd slik de var, så var timingen kritisk, sier Skålsvik.
Tekniske problemer Hovedredningssentralen kalte også ut redningshelikopter fra Florø. Men det fikk tekniske problemer - en såkalt snag - under oppstart.
– Det kunne vaere bruk for flere helikoptre. Hvis vi hadde mistet den ene av seilerne av syne etter at de hoppet over bord, ville de vaert raskt borte. Men da helikopteret i Florø var klar til å lette, var vi framme, så det ble kansellert, sier Skålsvik.
For hovedtillitsvalgt Geir Kjeilen for Safe på Gullfaks C viser redningsaksjonen hvor viktig det er med en godt utbygd beredskapstjeneste i området - noe som også ble forsterket av at redningshelikopteret i Florø fikk tekniske problemer.
– Dette viser hvor viktig det er at vi har slike funksjoner som helikopterinformasjon på plattformen. De er tett på det som skjer, og hele tiden oppmerksomme om det kan vaere noe. Slike funksjoner lar seg ikke automatisere vekk og det er også til fordel for andre som ferdes til sjøs. Nå gjaldt det de to i seilbåten, sier Kjeilen.