Hjelmeland snuser på resten av Lysefjorden
LYSEFJORDEN: Når den nordvestlige delen av Lysefjorden blir en del av Strand, mener Hjelmeland det vil vaere naturlig at den nordøstlige delen hører til dem. – Ja, takk, sier innbygger i Songesand, Svend Kjetil Fredheim.
I mai da formannskapet i Hjelmeland diskuterte om innbyggerne på nordvestsiden av Lysefjorden skulle til Strand, måtte Hjelmeland flagge sin interesse fra Songesand og inn til Lysefjorden.
Den gang uttalte Hjelmelandordfører Bjørn Laugaland (Sp) til Aftenbladet at om det ble grensejustering på nordvestsiden av Lysefjorden, ville det vaert naturlig at den ble gjennomført helt inn til Lysebotn.
Mandag falt bomben. Sandnes mister blant annet Preikestolen. Nå kommer Hjelmeland kommune til å diskutere politisk om hva de skal gjøre med områdene på nordøstsiden av Lysefjorden.
–Njål Skår (H) har allerede bedt om en sak i kommunestyret, men det kan ikke bare gjøres uten videre. Nå må det vurderes og behandles, sier Laugaland.
– Vil vaere naturlig
Han mener det vil vaere naturlig at en eventuell grense da vil gå fra Strand sitt område på nordvestsiden av Lysefjorden, og helt til fylkesgrensa til Vest-Agder i nordøst.
– Det er ingen tvil om at med det som har skjedd, vil det vaere naturlig at grensen følger fjorden innover. Nå blir nordøstsiden en kunstig del av fjorden, og det mener de fleste politikerne i Hjelmeland, mener Laugaland.
Innbyggerne i Kolabygda i Forsand søkte Fylkesmannen om grensejustering i 2017, og i sommer ble det holdt en folkeavstemning i bygda, hvor 54,4 prosent stemte for løsriving fra Forsand.
Vil til Hjelmeland eller Strand Per nå er det ingen i hverken Songesand eller Lysebotn som har gjort det samme, men Svend Kjetil Fredheim og kona Ellen Margarete som driver Lysefjorden Camp og Kafé i Songesand, er klar på at de ønsker å vaere en del av Hjelmeland eller Strand.
– Det største problemet her inne, er om vi skal til lege. Skjer det sent på kvelden, må vi gjennom tre kommuner før vi kommer til legevakten i Sandnes. Du skal vaere frisk for å kjøre så langt. Vi har ingenting mot Sandnes kommune, men det er lite praktisk og fornuftig for oss i Songesand å vaere en del av den nye kommunen, sier Svend Kjetil til Aftenbladet.
Lysefjorden Camp og Kafé startet i 2017, og hadde i 2018 over 300 besøkende. De fleste var turister som pendler mellom Preikestolen og Kjerag eller omvendt. Da blir det fort en utfordring å kjøre de helt til Sandnes om de trenger legehjelp.
– Problemet her inne er at det bor 6–7 stykker. Vi kommer aldri til å bli hørt, så det har ingen hensikt. Jeg vet at de fleste som bor her inne sier det er helt «hål i håvet» at vi skal til Sandnes i utgangspunktet, mener han.
– Fjorden er naturlig grense Hjelmeland-ordføreren sliter med å bli klok på grunngivingen til de sentrale myndighetene rundt grensejustering, men har tolket det slik at myndighetene har sett på fjorden som en naturlig grense.
– Det ser vi både på Ombo og nordvestsiden av Lysefjorden. Da bør det vaere naturlig lenger inne i Lysefjorden også, mener Laugaland.
Ifølge Laugaland kommer det nok til å bli en liten diskusjon om temaet på torsdagens kommunestyremøte i Hjelmeland.
– Preg av dårlig planlegging Gaute Hauge (Ap), er enig med Laugaland. Han mener det er helt unaturlig at Songesand og Lysebotn nå vil bli liggende i Sandnes, men er kritisk til hele kommunereformen. Han mener regjeringen burde sett på arbeidet med kommunereformen i 1965, da Schei-utvalget både hadde gode geografiske og demografiske grunner til å sette kommunegrensene.
– Denne kommunereformen baerer preg av dårlig planlegging, som har gjort mange innbyggere frustrerte. Det er mye følelser involvert, og dette må regjeringen ta, sier han, og fortsetter:
– Vi er interessert i flere innbyggere, og det er naturlig og kjempe for områdene inn mot Lysebotn. Men først må vi finne ut om dette har gått helt i boks. Om det blir ny snuoperasjon med KrF og Frp i Stortinget, ja da, sier han.
– Ja, hva da?
– Da blir denne farsen komplett, avslutter Hauge.