Duket for ny lønnsgalopp
LEDER: Det er all grunn til å glede seg over optimismen som preger naeringslivet i regionen vår nå. Og samtidig vaere litt på vakt.
Oljeservice-selskapet Kaefer har nå flere ansatte enn de hadde før oljekrisen slo knock-out på naeringslivet i Rogaland i 2015. Selv om deler av oljeservice, og ikke minst eierne av rigger og skip, fortsatt sliter med lav omsetning og lønnsomhet, er det utvilsomt at den optimismen som naeringslivet har gitt uttrykk for de siste to årene, ikke var ønsketenkning.
Selv om det begynner å bli langt mellom de nye, store funnene på norsk sokkel, tjener et selskap som Kaefer gode penger på at det står et stort antall installasjoner ute i havet som skal produsere olje og gass i lang tid. Disse trenger hele tiden drift og vedlikehold. Dette er en viktig grunn til at det er dekning for å si at oljealderen langt fra er over i Norge. Alt tilsier at det vil vaere etterspørsel etter petroleumsprodukter i overskuelig framtid, uavhengig av at verden samtidig omstiller seg til et grønnere og mer klimavennlig energiforbruk.
Den bakenforliggende, strategiske naeringsutviklingen i vår region må derfor ta to hensyn. Å beholde og styrke den verdifulle olje- og gassvirksomheten, og samtidig sørge for å gjøre oss mindre avhengige av den. Skal dette lykkes, er det nødvendig med et arbeid som foregår på en bred front. Havbruk, teknologi og landbruk er allerede sterke bein, og de kan styrkes ytterligere.
Det er også av stor interesse å tiltrekke virksomheter som er mer uavhengige av konjunktursvingninger.
For eksempel å arbeide for at regionen skal tilføres en forholdsmessig del av statlige arbeidsplasser, styrke Universitetet og forskningsvirksomheten ved sykehuset og legge til rette for flere arbeidsplasser innen handel og service, saerlig i sentrumsområdene.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SRBank minner om at veksten i oljebransjen har vaert sterk selv om oljeprisen nå ligger rundt halvparten av nivået før krisen i 2015. Dette skyldes delvis at bransjen selv har gjennomført omfattende kostnadskutt som gir lønnsomhet ved lavere pris, og at bedriftene også har ventet med å ansette nye. I et års tid hadde Rogaland den høyeste arbeidsledigheten i landet, rundt 5 prosent. Nå er den nede i 3,2 prosent, og i flere bransjer snakkes det igjen om behovet for å hente inn arbeidskraft fra utlandet for å møte etterspørselen etter hoder og hender.
Faren er åpenbar: Når alle skal ansette på likt, kan lønnsgaloppen vaere i gang igjen. Det øker i sin tur risikoen for en ny, bratt nedtur.