Ektepar lager familiefilm med døtrene i hovedrollene
FILM: Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen bruker sine egne døtre Vega og Billie i hovedrollene i sin nye familiefilm, som allerede har vunnet festivalpris.
At det gir mange ekstra utfordringer å lage film med barn i store roller, det vet Arild Østin Ommundsen. I 2011 regisserte han barnefilmen «Knerten i knipe», og i 2015 spilte hans egen datter Iben i «Eventyrland». I familiefilmen med arbeidstittelen «Søstre», samarbeider han med kona Silje Salomonsen om både regi og manus. Mens deres to døtre Vega (9) og Billie (5) spiller hovedrollene.
Er Salomonsen og Ommundsen Stavangers svar på Vibeke Løkkeberg og Terje Kristiansen, som for noen tiår siden måtte tåle mye kritikk for stadig å bruke egne barn i sine filmer?
Umulig uten egne barn
– Med den måten vi lager film på, hadde det vaert umulig å lage denne filmen uten å bruke våre egne barn. Derfor har vi skreddersydd manuset til dem. Og akkurat som for andre, er det mer praktisk for oss å ha med egne barn på jobb enn andres, sier Silje og Arild.
Som det ble gjort med både «Mongoland» og «Eventyrland», har de to fikset både manus og opptak før pengene er på plass. Prosjektet utvikles gradvis, penger og det praktiske kommer på plass underveis.
– Barn vokser fort, og forandrer seg mye. Handlingen i denne filmen foregår i løpet av et par dager. I fjor sommer bestemte vi oss for å gjøre opptakene. Leide en hytte på Hovden og gjorde opptakene i løpet av 14 dager. Vega var 8, Billie var 4. Allerede nå er de ett år eldre. Når filmen er lanseringsklar, er de to år eldre.
Da Arild regisserte Knerten, var et stort apparat rundt barneskuespillerne. Først auditionrunder. Foreldrene var alltid med på settet, og mye måtte tilrettelegges og tilpasses for både barna og foreldre.
– Det hadde ikke vi hatt verken budsjett eller kapasitet til. I tillegg kommer ofte de beste øyeblikkene med barneskuespillerne når du er rundt dem utenom de offisielle opptakene. Og med egne barn vet du bedre hvor grensene går for hva du kan kreve, sier Arild.
Drama på fjelltur
– Det negative med å bruke egne barn, er jo eksponeringen. Samtidig er det kanskje lettere for dem, fordi de er vant med at vi lager film og blir eksponert, sier Silje.
Så langt er ekteparet svaert fornøyde med både innspillingen og barnas innsats.
– Hele familien på fjellferie ga en kul dynamikk under innspillingen. Det var mye lek, og ungene syntes historien var som et spennende eventyr.
En far, spilt av stuntmannen Thomas Skjørestad, tar med seg sine to døtre Vega og Billie på fjelltur mens moren er innlagt på sykehus. Ferien er både fin og laererik, helt til pappa ramler ned i en fjellsprekk og blir sittende fast. Dermed må Vega og Billie gå for å skaffe hjelp. Veien til folk er ikke lang, men underveis går de to småjentene seg vill. Noen voksne treffer de på veien, men dessverre har de alle falt ned i en sprekk, på en eller annen måte.
– Målet er å lage en familiefilm som er spennende og gjenkjennelig for barna, og som også de voksne kan engasjere seg i på egne premisser.
Vant pris i Tallinn Familiefilmen fikk nylig 50.000 kroner i utviklingsstøtte fra Filmkraft under tittelen «Søstre». Men ifølge Silje og Arild blir nok ikke det den endelige tittelen.
I november presenterte Chezville-produsent Gary Cranner filmen under bransjedelen Baltic Event på A-festivalen Tallinn Black Nighs i Estland. Bransjedelen, som tilsvarer tilsvarende på Berlinalen og New Nordic Films i Haugesund, trekker salgsagenter, produsenter, festivalarrangører og distributører fra hele verden, og er ifølge Cranner en av Europas viktigste filmbransjearenaer.
– Jeg holdt en sju minutters presentasjon av filmen, og viste deretter noen av de ferdige opptakene for svaer, fullsatt sal. Responsen både under og etter presentasjonen var svaert god.
Og etter at filmen vant kategorien «International works in progress», med en tilhørende sjekk på 2000 euro i utviklingsstøtte, har henvendelsene strømmet inn.
– Vi får daglig henvendelser fra både festivalarrangører og salgsagenter. Veldig kjekt!
Prosjekt 2020
Men noen lansering blir det nok ikke før i 2020. Fortsatt er det noen få by-scener som skal spilles inn, og finansieringen er langt fra på plass. Thomas Dybdahl er i gang med å lage musikken, men skal samtidig ut på en lang turné. Arild og Silje skal klippe filmen, mens Gary fortsetter pengejakten.
– Drømmen er å få med filmen i Generation-programmet på Berlinalen i 2020. De var til stede i Tallinn, og var positive. Men vi vet jo aldri, sier Gary.
Og tittelen?
– Vi er alle enige om at det nok ikke blir «Søstre». Kanskje blir det fortelleren Vegas forslag «Den sommeren jeg var alene». Vi får se, sier Silje og Arild.