– Preikestolen er ikonet, men vi har mye, mye mer å by på
HELGEINTERVJUET: Reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad er stolt av rogalandsk mat, kultur og natur. Hun vil ha mer vikingturisme og helårsbruk av Preikestolen, uansett hvilken kommune den måtte ligge i.
– Hvor viktig er Preikestolen for Rogaland?
– Den er selvsagt veldig, veldig viktig. Sånn har det vaert i alle år. Det handler om å ha noen drivere som gjør at du skiller deg ut i mengden. Når hele verden konkurrerer om de samme turistene, da sier det seg selv at konkurransen er knallhard. Preikestolen er helt saeregen, ikke bare for Rogaland, men for hele Norge. Dette ikonet har vi satset på veldig lenge.
– Denne uken har det vaert litt sjau rundt Preikestolen. Det er bestemt at den skal flyttes fra Forsand kommune til Strand. Det førte til kraftige reaksjoner fra politikere i det som blir Nye Sandnes, der Preikestolen ville havnet uten dette vedtaket. Betyr det noe for turismen om den ligger i den ene eller den andre kommunen?
– Nei. Det er et internt anliggende for oss som bor her. Turister er veldig lite opptatt av hvilken kommune de er i. Hvis de lander på Sola, bor i Sandnes og besøker Preikestolen, Jaeren og Egersund, har de vaert gjennom 6–7– 8 kommuner allerede.
– Hva med turarrangører og andre i turistnaeringen? Betyr det noe for dem om Preikestolen ligger i Strand, Forsand eller i Nye Sandnes?
– Nei, det betyr ingen ting. Det betyr heller ikke noe for oss som promoterer Preikestolen og andre attraksjoner i fylket. Jeg har derimot stor forståelse for skuffelsen til Sandnes og Forsand når det kommer så sent i prosessen og en var kommet så langt med planer og allerede satt av vesentlige midler til å satse i området. Dette så vi ikke komme. Men for turistnaeringen generelt er kommunegrenser irrelevant. Nå må vi bare sikre at vi fortsetter det gode regionale samarbeidet vi har og bruke hele Rogaland med alt det vi har å by på. Vi bor tross alt midt i indrefileten i Norge.
– Det finnes vel knapt den kommunen i Sør-Rogaland som ikke har brukt Preikestolen til litt selvpromotering?
– Ikke bare i Sør-Rogaland, men i hele fylket – og ikke minst Norge som nasjon.
– På nettsidene til Region Stavanger & Ryfylke, som du leder, er det listet opp 12 «toppdestinasjoner». 10 av dem er natur. De to siste er Kongeparken og Gamle Stavanger. Gir det et godt bilde på hvor viktig naturen er for å få folk til å reise hit?
– Ja, det forteller at naturen i mange tilfeller er det som virkelig skiller oss ut og får potensielle turister til å vurdere vårt område. Men det er bredden av de tilbud vi har som er viktig. Natur alene er ikke nok. Når folk har gått til Preikestolen, vil de oppleve noe mer. Da må vi ha kultur og mat også. Kunstmuseum, gallerier, gatekunst, museer, restauranter og matopplevelser. Det er mangfoldet vi lever av, og det er mangfoldet vi promoterer.
– Den kombinasjonen – natur, kultur og mat – er det mange som snakker om. Men henger ikke dette ganske tungt på naturopplevelsene for Rogalands del?
– Preikestolen og andre spektakulaere naturopplevelser er ofte det som blir driverne for å få turister hit. Vi har et helt unikt tilbud av denne typen opplevelser. Ikke bare Preikestolen, men Kjerag, alle fjordene, Dalsnuten, Flørli, strendene på Jaeren og mange andre. Målet vårt er å holde folk i distriktet i flere dager når de kommer. Da vil folk ha denne kombinasjonen av natur, kultur og mat. Et besøk på Preikestolen, et museumsbesøk og gode restauranter. Pakketilbud som har alt dette har vaert mangelvare i Rogaland, men her har det skjedd enormt mye den siste tiden. Et av våre store fortrinn er at vi har bykjerner - enten det er Stavanger eller Sandnes - som ligger veldig naert de store naturopplevelsene. Det gjør det enkelt å kombinere nettopp natur, kultur og mat. «Everyting within reach». Vi bor midt i en indrefilet for turister, og vi blir stadig flinkere til å utnytte det. – Hva er vi ikke så flinke til å utnytte?
– Det skjer enormt mye på naeringsutvikling i regionen nå, i alle områder og i mange kategorier. Vi har mange områder som har et stort uutnyttet potensial og det jobbes målretta og godt på både på Jaeren, i Dalane, på Utstein, de blågrønne byøyene, i Sirdal, i Sandes med flere og jeg tror vi bare har sett starten på en enorm vekst i fremtiden. Prosjekter som «Barnas Rogaland» skulle vi gjerne hatt flere av. Her har naeringen gått sammen for å lage opplegg for barnefamilier til kommer på ferie hit og profilerer seg sammen for å få mer slagkraft. Her er de store med og løfter de små. Dette er et skolebokeksempel på hvordan en lykkes når en klarer tenke stort og vaere raus med naboen. Sånne prosjekter kan vi godt ha flere av.
– Vi har jo et slags abonnement på topp-plasseringer i Bocuse d’Or?
– Ja, og det er helt rått. Vi merker sånne ting når vi er ute og jobber internasjonalt. Vi er nummer én på mat i Norge, og har en sterk posisjon, men her er det enda mer vi kan gjøre. Gladmat og alle profilkokkene har gjort en fantastisk jobb her, vi har de beste råvarene rett utenfor døren, Michelin-stjerner og alt ligger til rette for å virkelig ta en enda mer tydelig posisjon.
– I våre spalter har vikinghistorien vaert et hett tema. Hafrsfjord og et vikingsenter, kan det vaere noe?
– Absolutt. Vikingtiden har et kjempepotensial. På Haugalandet har de gjort en kjempejobb med nettopp vikingtiden. Der har vi et stykke å gå sør for Boknafjorden. Vi ønsker å koble oss tettere på det som skjer i nordfylket. Hafrsfjord ligger der. Se hvor mange som er innom Sverd i fjell, og tenkt hvor enormt stort potensial vikinghistorien har, som vi ikke har utnyttet.
– Hvorfor er ikke vikingtiden utnyttet bedre som turistmagnet?
– Det henger nok sammen med at turisme har vaert en tilleggsnaering i vårt område. Vi har ikke vaert sultne nok, men det er vi heldigvis nå.
– Vi har vaert turister, men ikke hatt så mange turister?
– Nettopp. Men denne naeringen blir bare viktigere og viktigere. Vi trenger flere bein å stå på. Vi har naturen. Vi har maten. Vi har kulturen. Jeg tror historie, og saerlig vikinghistorien, er der vi har det største, ubenytta poten- sialet, i tillegg til en større bredde i aktivitetstilbudet med sammensatte opplevelser og rundturer i hele Rogaland, hele året.
– Er det andre turistområder vi ikke er gode til å utnytte?
– Vi har mye å gå på når det gjelder å bli en helårsdestinasjon. Kalenderen består av mer enn fire-fem sommermåneder. Hovedsesongen for turisme er forlenget sammenlignet med få år tilbake og er nå fra påske og ut september. Men nå jobber vi for å forlenge sesongen enda mer. Nå kommer det stadig flere turister på vinterstid. Tidligere jobbet vi ikke så mye med vinterturistene, for da var hotellene i distriktet fulle av forretningsfolk. Nå er det bedre hotellkapasitet og flere opplevelsestilbud i vinterhalvåret, alt fra trugeturer til pakkede turer som kombinerer natur, kultur og mat.
– En attraksjon som Preikestolen kan vi vel risikere litt rovdrift på? Folk vil vel ikke gå i kø?
– Nja, nordmenn vil ikke gå i kø. Vi vil ha frie vidder og naturopplevelser der det er få folk rundt oss. For en asiat oppvokst i en millionby betyr det nok mindre om det er litt folk på stien. Men vi må sikre at vi har en god overordna plan for den veksten vi vet kommer og ta dette på alvor. Samtidig så har vi flere måneder av året det fortsatt er god plass og ikke minst har vi 24 timer i døgnet. Nå kan folk gå organiserte turer til Prekestolen klokka 04.00 og se soloppgangen der oppe. Det er en fantastisk opplevelse. Med litt planlegging kan man også gå dit i desember og februar. Vi må bruke hele året, hele døgnet og hele bredden i tilbudet vårt til tilreisende.
– Og ikke bare pushe Preikestolen?
– Mange som bor her tror nok at vi bare promoterer Preikestolen, men sånn er det ikke. Hvert år tar vi imot 60–80 journalister og turoperatører som vil komme hit og se og skrive om destinasjonen. Vi har sluttet å ta imot dem hvis de bare skal på Preikestolen. De må se andre ting i tillegg og det er mangfoldet vi har å by på som gjør oss så attraktive. Det er også mangfoldet vi snakker om når vi er ute i det internasjonale markedet og i Norge.
– La meg tippe: Kultur, natur og mat?
– Helt riktig. Og historie. Kanskje blir vikingtiden et viktig stikkord her i årene som kommer. Der har vi et stort potensial.