Stavanger Aftenblad

Fest i Guds Hus

- Ingeborg Erikstein Krager Byprest

SØNDAGSTAN­KER: Ennå er det advent Ennå er vi her

Ennå må vi vente Frelseren er naer

Ennå lyser stjerner For vår vesle jord Ennå flammer håpet Dypt i dem som tror

Kirka fylles. Folk hilser og snakker med kjente. Korenes medlemmer, små og store svirrer rundt med lilla kapper og virker forventnin­gsfulle. Her er blåsere og pauker.

Pianist og organist sitter klare. Snart vil dirigenten sette det hele i gang. Det er Fest i Guds hus. Det er adventsmes­se i Madlamark kirke. Og jeg innrømmer lett. Det er noe av det fineste jeg vet i advent. Både nå og tidligere. Musikken, inntoget, danserne, barn som løper inn, voksne som strekker hender, tekster som berører hjertet mitt og setter mitt emosjonell­e apparat i høygir. Jeg er midt i det.

For Ennå er det advent

Ennå kan vi gå

En og en til stallen

Der vår Frelser lå

Ennå kan vi skimte

Paradisets glans

Der Guds engler leker

I den glade dans

Det var så jeg nesten kunne se det. Et gløtt, et streif. Var det en åpning i kirka mot paradiset?

En revne i virkelighe­ten som lot meg ane engler som danset og lekte?

Adventstek­stene er fulle av forventnin­g, håp og tro. Og samtidig realisme. Vi lever så best vi kan. Vi baerer både sorg og glede i våre liv. Vi strever og fortviler. Vi takker og ler. I denne spenningen lever de fleste av oss og i advent kan det hende vi kjenner mer på trykket av alt som rører våre følelser. Vi kan savne de som ikke finnes blant oss lenger. Vi kan lengte etter det som var før. Vi kan kjenne inderlig takknemlig­het for alt det gode vi erfarer. Vi kan takke for nye mennesker som er kommet inn i våre liv.

Advent er tiden for å strekke seg mot lyset. Strekke armer mot alt som bygger opp. Det er en tid for å dele og ta i mot. Det er en tid for å savne og for å takke.

Det er en tid for åpne opp hjerter. Det er tid for å tro. Det er tid for å gå i kirka. Synge salmer som rører på dypet. Høre de gamle ordene fra den store fortelling­en. Ord som er like aktuelle i dag som for over 2000 år siden. Ordene om en Gud som våger å gjøre seg sårbar. Om Gud som kommer helt naer.

Om Gud som kommer til jorden for å bringe lyset inn i våre liv.

For –

Ennå er det advent For vår lille jord

Snart skal Jesus komme

Kraften hans er stor

Snart skal denne verden

Den som var fortapt

Bli det paradiset

Som på ny er skapt

For alle som lider nød, for alle fortvilte, redde, for alle utsatte for vold og seksuelle overgrep, for alle som ønsker livet var et annet, for alle syke, for de uten hjem og land, for ensomme, for alle som kjenner at livet er noen nummer for stort og natten for mørk. For alle som er innom de krevende tankene om hva er meningen med mitt liv. For alle som kjenner glede og frimodighe­t. For alle de håpefulle og optimistis­ke. For de som er glade utenpå og triste inni.

Ja, for alle mennesker, uansett, kom Gud til vår jord. For å gi oss lys, mot og håp.

For Ennå har vi timer

Ennå kan vi be

Vaer vårt lys, å Jesus

La det gode skje

Du som er vår Frelser,

Du, Guds Sønn, vår bror

Hjelp ditt folk i verden

Og velsign vår jord.

Eyvind Skeie

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway