Minstestraff en uting
LEDER: Av all symbolpolitikk er ureflekterte straffeskjerpelser noe av det verste. Det skjer ofte når politikere ønsker å vise både handlekraft og at de kan vaere «sterke i klypa».
Et godt eksempel på denne dårlige praksisen var da Stortinget økte minstestraffen for voldtekt til tre års fengsel fra og med 2010. Minstestraffer er en uting som fratar domstolene muligheten til å bruke den spennvidden de bør ha for å kunne ta hensyn til konkrete omstendigheter i hver enkelt sak. Domstolenes mulighet til å bruke skjønn er nemlig en viktig rettssikkerhetsfaktor.
Dersom lovgiver er misfornøyd med straffenivået, fins det bedre muligheter å signalisere dette på. De kan begynne med å ta tak i roten til problemene og i tillegg se på hvordan straffen faktisk virker.
Det er ikke vanskelig å enes om at voldtekter er alvorlige handlinger. Maksimumsstraffen er høy og straffenivået generelt er høyt. Hovedproblemet med voldtektssaker er at altfor få saker kommer til domstolene. I tillegg er det forholdsvis mange frifinnelser i saker som kommer så langt. Dette løses ikke med å fastsette minimumsstraffen til tre år. Høyres justispolitiske talsperson, Peter Christian Frølich, mener faktisk at dette fører til faerre domfellelser.
Han ønsker å ta debatten om minimumsstraff inn i regjeringsforhandlingene med KrF.
Det er saerlig i saker der det handler om overtredelse av de nedre grensene for voldtektsbestemmelsen minstestraffen byr på problemer. For eksempel vil det få dramatiske konsekvenser for domfelte hvis han eller hun havner i seng med en jevnaldrende på en fest der begge er beruset og der det gjennomføres en seksuell handling som defineres som voldtekt.
Det høye minstestraffnivået, i kombinasjon med den vanskelige bevisførselen, gjør at påtalemyndigheten vegrer seg for å ta saken til retten. Domstolene vegrer seg for å klassifisere overgrepet som voldtekt, saerlig skal lekdommere vaere tilbakeholdende med å stemme for domfellelse i slike saker.
I den andre enden av skalaen kan grove voldtekter straffes med fengsel inntil 21 år. Det er gjennom maksimumsstraffer lovgiver må angi hvordan samfunnet skal se på slike overgrep. Problemet er ikke straffenivået for de groveste overgrepene. Derimot er det et kjempeproblem at en rekke forskjellige forhold nå straffes likt. For et par tiår siden lå straffenivået i voldtektssaker mye lavere enn i dag. Beskjeden fra Stortinget til domstolene var at dette var uholdbart. Dette er rettet opp nå, men det skyldes helt andre ting enn et velment, men uholdbart forsøk med minstestraff.
Grunnlagt 1. september 1893 av Lars Oftedal Domstolenes mulighet til å bruke skjønn er en viktig rettssikkerhetsfaktor.