Sjømannskap må laeres på sjøen
KRONIKK: Strengere regler må ikke føre til at skoler, barnehager, leirskoler, folkehøgskoler, lag og foreninger ikke lenger får vaere med på å laere framtidens femtiåringer godt sjømannskap – før de senere ender i ulykkesstatistikken. Enten det handler om å laere å ro med kystlaget, vaere med på fisketur med barnehagen eller på seiltokt på leirskolen – vi trenger et regelverk som slipper alle gode krefter til. Kun slik får vi en ny generasjon kompetente båtbrukere.
I disse dager arbeider Sjøfartsdirektoratet med en gjennomgang av regelverket for båtbruk i opplaeringsog formidlingssammenheng. Det er et tiltrengt stykke arbeid. I dag omfattes denne opplaeringsvirksomheten av regler som er skrevet for skip og deres rederier. Når nå endelig regelverket skal forenkles, er det avgjørende at det gjøres ordentlig!
Det har allerede vaert mye oppmerksomhet rundt barnehager som ser seg nødt til å slutte å dra på båttur med ungene fordi de ikke klarer å leve opp til krav om sertifikater, sikkerhetskurs og -utstyr som trår i kraft når aktiviteten regnes som «naering». Det samme regelverket rammer mye av båtbruken i våre 125 lokale kystlag, som alle omfattes av det samme utvidede naeringsbegrepet. Det hjelper ikke at det er gratis å vaere med på tur, og at alle involverte jobber frivillig.
Ikke som på veiene
La oss først kaste all tvil over bord: Vårt viktigste hensyn er at barn, ungdom og voksne skal ferdes trygt på sjøen. Både i organisert sammenheng og på fritiden. Der har vi og Sjøfartsdirektoratet samme målsetning. Men noen ganger er regelverket så i utakt med aktiviteten som skal reguleres, at man ender med å kaste barnet ut med badevannet. Som når sikkerhetskravene for å ha med barn ut i båt blir så strenge at man ikke kan laere barna sjømannskap – på sjøen.
Sjøfartsdirektoratet har tidligere sammenlignet reglene til sjøs med reglene i trafikken:
«Ingen stusser jo ved at man må ha buss-sertifikat for å frakte unger i buss», sa kommunikasjonsdirektøren i direktoratet til Båtliv i mai 2018.
Dette er en søkt sammenligning. Å drive ro-opplaering med barn i havnebassenget, eller sette garn fra sjekta innaskjaers i godt vaer kan bedre sammenlignes med å sykle på en kjerrevei i skogen enn å kjøre buss i trafikken. Sjø er ikke bare sjø.
Tiår etter tiår uten hendelser
Vi som driver opplaering, tar ansvar. Det er ikke her folk drukner. Statistikken viser år etter år at det er mannlige femtiåringer i høy fart direktoratet bør vie mer oppmerksomhet.
Tall fra leirskolene understreker dette. De har hatt rundt 2 millioner barn på ukesopphold gjennom 50 år, uten noen alvorlige ulykker. Våre kystlag har brukt små og store båter i opplaering og formidling i fire tiår, og ingen alvorlige ulykker er rapportert. Når havet drar seg til, er vi på land og gjør andre ting. En vesentlig del av godt sjømannskap handler om å vite når det er best ikke å kaste loss i det hele tatt.
I stortingsmeldinga om friluftsliv, er det stort fokus på det man kaller «naerfriluftslivet», altså friluftsaktivitet der vi bor. For mange barn i Norge er sjøen en vesentlig del av naturen i naermiljøet. En del av barna vil også komme til å jobbe på sjøen når de blir voksne. At barn laerer å te seg i båt er helt avgjørende når man er bosatt slik man er her i landet. Alle bør få mulighet til å utvikle en kjaerlighet og fascinasjon for havet og alt som lever der. De bør få kjennskap til sin lokale kystkultur, og utvikle kunnskap og ferdigheter som er en del av vår maritime kulturarv. Og sist men ikke minst må de laere å respektere elementene.
La gode hjelpere få bli med videre
Vi kan ikke regulere oss dit hen at det kun er profesjonelle, maritime aktører som kan ta med unger på båttur, gjennom krav og kostnader som i praksis vil legge ned dagens aktiviteter. Barna trenger ferdighetene som lar dem ferdes trygt i naermiljøet sitt, og som åpner for lavterskel aktivitet i lavterskel miljøer. Sikkerhetstiltak tilpasset åpent hav i all slags vaer og håndtering av store skip vil ikke øke sikkerheten for disse aktivitetene i praksis, men det har merkbar negativ effekt på mulighetene barna får til å laere sjøvett.
Vi håper Sjøfartsdirektoratet kommer fram til et nytt regelverk hvor også skoler, barnehager, leirskoler, folkehøgskoler, lag og foreninger som oss får bidra med å laere fremtidens femtiåringer godt sjømannskap, før de ender i ulykkesstatistikken.
Våre kystlag har brukt små og store båter i opplaering og formidling i fire tiår, og ingen alvorlige ulykker er rapportert.