Dette er Marokko
MAROKKO: I en verden av turbulente araberstater framstår landet som en fredens oase, men under ørkensanden lurer sekteriske konflikter og en av vår tids mest seiglivede okkupasjoner.
Arild I. Olsson
Det er kongen som bestemmer i Marokko, men da den arabiske våren feide gjennom de nordafrikanske landene i 2011 innførte monarken en rekke reformer for å roe gemyttene, noe han lykkes med. Mer utøvende makt ble overført til statsministeren og parlamentet, selv om kong Mohammed VI egentlig sitter med bukten og begge endene.
Under valget samme år kom det moderate islamist-partiet PJD til makten. Det ble også største parti ved valget i 2016.
Krig og okkupasjon
Marokko har okkupert nabolandet Vest-Sahara i større eller mindre grad siden 1975. Mange av innbyggerne i Vest-Sahara har bodd i flyktningeleire siden 1970-tallet, og den marokkanske okkupasjonen er ikke anerkjent av FN. I dag slynger en 2200 kilometer lang mur seg gjennom det okkuperte landet, bare avbrutt av marokkanske kontrollposter.
Polisario-geriljaen som slåss mot den marokkanske haeren for å frigjøre Vest-Sahara, er anerkjent av FN som det sahrawiske folkets representant. Polisario har i dag kontroll over den østlige delen av Vest-Sahara som ligger bak den marokkanske muren. Et goldt ørkenområde som til dels er minelagt.
Spania holder til tross for sterke protester enklavene Ceuta, y y y y y y y y Melilla og Penon de Velez de la Gomera i Marokko. De to nabolandene krangler også om suvereniteten over noen øyer, og Marokko nekter å godta den spanske kontinentalsokkelen rundt Kanariøyene.
Minoritetsgrupper
99 prosent av de arabiske innbyggerne i Marokko er sunnimuslimer. Til tross for dette er det rullet opp sjiamuslimske terrorceller. Regimet i Rabat beskylder Iran for å forsøke å destabilisere Marokko gjennom landets sjiaminoritet.
Mange av de ikke-berbiske innbyggerne i landet er etterkommere av muslimer og jøder som måtte forlate Spania under inkvisisjonene på 1400- og 1500-tallet. På det meste holdt 250.000 jøder til i Marokko, men etter at Israel ble opprettet flyttet de fleste dit, mange av dem takket vaere en israelsk luftbro. I dag utgjør marokkanske jøder den nest største befolkningsgruppen i Israel, mens jødene i Marokko er redusert til en minoritetsgruppe som teller rundt 5000 personer.
Smuglerparadis
Den marokkanske økonomien er stabil og i vekst. Landet har markedsøkonomi og frihandelsavtale med EU. Til tross for dette er det høy arbeidsledighet (over 10 prosent) og mye fattigdom i Marokko, spesielt i rurale områder.
Med sin naerhet til Europa er dessuten Marokko et yndet sted for narko- og menneskesmuglere. Landet er kjent som verdens største produsent og eksportør av cannabis med en årsproduksjon rundt 700 tonn som for det meste havner på det illegale, europeiske markedet.
Mellom 30.000 og 40.000 ulovlige, afrikanske migranter tar seg til Europa via Marokko hvert år, til tross for at EU pøser 240 millioner euro inn i landet for å stanse migrasjonen før den når de europeiske kystene.
Heller ikke nabolandet Algerie ser med blide øyne på det de mener er slepphendt marokkansk grensekontroll. Regimet i Alger hevder nabolandet lar terrorister operere fritt i det avsidesliggende grenselandet mellom de to statene, og at det er betydelig narkosmugling fra Marokko til Algerie.
Berberne
Til tross for at marokkanere flest snakker marokkansk arabisk og regner seg som arabere, er de fleste av dem etterkommere av berbere, eller av blandet arabisk og berbisk herkomst. Berberne er fortrengt opp i fjellene og ut i ørkenen av araberne, og som en følge av dette er kulturen og identiteten deres undertrykket gjennom flere tiår. Først de senere årene er berbisk tatt opp som offisielt språk som det også blir undervist i i skolen.
Landbruk og turisme utgjør de viktigste naeringsgrenene i Marokko, men landet posisjonerer seg som en viktig hub når det kommer til transport, takket vaere landets beliggenhet på terskelen til Europa.