Økende skepsis til kinesiske investeringer i Tyskland
TEKNOLOGI: I 2016 kjøpte det kinesiske selskapet Midea aksjemajoriteten i Kuka, Tysklands ledende produsent av automatiseringsløsninger. Det utløste et holdningsskift blant tyske politikere og tjenestepersoner.
Jesper Thobo-Carlsen
– Tysklands ledende robotfabrikant. Dermed sikret det kinesiske selskapet seg kontroll over den Augsburg-baserte produsenten av avanserte robotarmer og automatiseringsløsninger som ikke minst har gjort seg gjeldende på samlebåndene i bilindustrien.
Det kinesiske utenriksdepartementet hilste «de gjensidige fordelene» ved denne handelen «basert på markedsprinsipper» velkommen. Tyske politikere begynte så å gå den kinesiske industristrategien «Made in China 2025» etter i sømmene. Den ser ut til å vaere inspirert av tyskernes egen strategi, kalt «Industri 4.0», som har til formål å gi tyskerne innflytelse i den teknologiske revolusjonen innen automatisering, kunstig intelligens og såkalt «big data».
Forsyner seg
I den kinesiske planen utpeker landet ti sektorer hvor landet ønsker å vaere verdensledende. Det viser seg å vaere omtrent de samme bransjene som mellomstore tyske bedrifter er i dag er ledende i. Som for eksempel robotprodusenten Kuka.
Blant politikere og tjenestepersoner utløste salget av Kuka et grunnleggende holdningsskift, forklarer Thorsten Benner ved den Berlin-baserte tankesmia Global Public Policy Institute.
– I Tyskland kom skiftet fordi «Made in China 2025»-strategien erklaerte at de grunnleggende ønsker å spise forsyne seg av vårt matfat og bli verdensledende i noen av de nøkkelindustriene som Tyskland for øyeblikket er ledende i. Den tyske forståelsen er at kineserne tilegner seg teknologi i Vesten ved å overta selskaper. Dette ble utløst av Kuka-saken, forklarer Thorsten Benner.
Denne mistanken får ekstra naering av en analyse fra den store tyske tankesmia Bertelsmann Stiftung. Her har seniorforsker Cora Jungbluth analysert 175 oppkjøp mellom 2014 og 2017. Oppkjøpt hvor kinesiske bedrifter har kjøpt seg inn i tyske bedrifter med en eierandel på minst ti prosent.
Jungbluth har kommet frem til at to tredjedeler av de tyske bedriftene som kineserne har kjøpt seg inn i – 112 totalt – tilhører de ti bransjene som Kinas regjering ønsker å satse på. Det tyder på at økonomiske og politiske interesser noen ganger går hånd i hånd når kinesiske bedrifter investerer, forklarer Cora Jungbluth.
– Kinesiske bedrifter er i ferd med å bli globale spillere, akkurat som bedrifter fra andre land. Oppkjøp av teknologibedrifter er et middel for å gjøre veien til topps kortere. Når denne teknologien for eksempel passer til den industripolitiske strategien «Made in China 2025» er det enda bedre, for da kan bedriften muligens få statlig støtte, skriver Jungbluth i en e-post til Politiken.
Med Kina er det et saerlig problem at åpenheten ikke går begge veier, poengterer Jungbluth. Et tysk firma vil aldri få lov til å kjøpe et kinesisk Kuka, vurderer hun. Med andre ord er ikke konkurransevilkårene rettferdige, og derfor anbefaler hun at Europa står sammen for å insistere på at konkurransen blir rettferdig, men uten å starte en handelskrig med Kina utenom Verdens handelsorganisasjon (WTO), slik USA har gjort.
– Kina og EU bør gå sammen for å forsvare det multilaterale handelssystemet og for eksempel arbeide for reformer i WTO, skriver hun.
Nei til kjøp av tysk strømnett Den tyske bekymringen for Kina har fire elementer, sier Thorsten Benner. Den første er bekymringen for teknologioverføring. Den andre bekymringen er at tyskerne ofte mener at konkurransen er urettferdig fordi kinesiske konkurrenter for eksempel får statslån som ikke er