Spenstige planer for fremtidens Egersund
KOMMENTAR: Kulturhus, havnepromenade, eller hva sier du til mathall i den gamle brannstasjonen? Skal man bygge en by må byens funksjoner legges til byen, sier rådmannen og sparker i gang kommuneplanen for 2018 til 2030. Savner du visjonaere politikere og byråkrater sier du? Da har du ikke lest sakspapirene til revidering av kommuneplanen for 2018 til 2030. Jeg er imponert. Nå svinger det i Eigersund kommune. La oss begynne med det beste først. Målsettingen. «Kompakte og attraktive by- og tettsteder». Nettopp. Ingenting er viktigere. Hvis kommunen vanner ut byen Egersund, blir vi som andre døende småbyer. Så gjenstår det selvsagt å se om politikerne har guts til å stå imot alle som vil drive naering rundt sentrum, ikke i sentrum.
Det er sjelden jeg leser kommunale papirer som får meg til å drømme. Har har rådmannen våget å tenke høyt om noe som i løpet av 10 år vil gi oss en helt ny by. Det betinger selvsagt at planene går fra visjon til virkelighet. Jeg skriver hele tiden rådmannen her, men jeg har en følelse av at det skjuler seg en byråkrat bak ordet «rådmann» som heter Dag Ketil Tonheim. Han er plansjef i kommunen.
Egersund sentrum skal «repareres». Du leste rett. Repareres. Det er et godt ord. Byen har mistet sitt viktige forhold til havna. Sjøfronten skal fornyes og repareres. Her blir et av de viktigste grepene en lang havnepromenade og trapper ned til sjøen. På motsatt side av havna, under byfjellet Kontrari, skal det komme en ny bydel der Fonn og Egersund sildoljefabrikk holder til i dag. Både Torger Torgersen og Egil Magne Haugstad, eiere av området, har sagt til Aftenbladet at de er med, hvis kommunen gjør tingene i rett rekkefølge. Da kan det komme en kul vippebru i Lindøy Gabe som knytter det hele sammen.
Handel og kultur skal vaere drivkraften i sentrum. Den gamle brannstasjonen kan bli mathall for lokale bønder. Torvet skal «tilbakeføres». Igjen et godt ord. Det var en stund snakk om å modernisere Torvet. Alle som har vaert på Torget i Stavanger vet hva modernisering kan føre til.
Egersund trenger sårt et kulturhus i sentrum. Jeg har panikk for at Egersund Arena skal gå over ende etter alle stridighetene i pinsemenigheten som eier storstua. Da kan kommunen, som er garantist, få den lyse ideen det er å overta bygget. Det må aldri skje. Et kulturhus utenfor sentrum vil vaere direkte ødeleggende for byen. Da er det mye bedre å ta en prat med Ole Teigen. Han eier Grand hotell. Hotellet eier den store Kiellandtomta ved indre havn. La Teigen bygge et privat kulturbygg/konferansebygg. Kommunenes bidrag kan vaere å garantere for en del arrangementer som for eksempel Riksteateret og ellers stille opp med kommunale heia-rop.
I planforslaget kalles Lindøy batteri for et «undervurdert kulturminne». Det er både feil og rett samtidig. Slik det ligger i dag blant dieseltanker og ved en sildoljefabrikk, er potensialet lite for det gamle forsvarsanlegget. Men når «sildoljen» flytter og vippebrua kommer, blir Lindøy batteri en sentrumsnaer perle med sine gamle kanoner.
Jeg er sikker på at mange av forslagene går rett til hjertet hos egersunderne, men det er selvsagt svaert mye malurt som kan helles i de kommunale begrene når kommuneplanen skal til behandling. Befolkningen stagnerer, trafikken gjennom sentrum er for stor og kommuneøkonomien rekker kun til det viktigste. Likevel håper jeg politikerne ser etter muligheter, ikke begrensinger. Da vil byen få tiltrekningskraft. I den ligger livskraften for naeringslivet og dermed folk som skal bo i Egersund.