Medisinmangelen er blitt tredoblet på tre år

HELSE: Mangelen på legemidler i Norge var i fjor større enn noen gang, og inntraff tre ganger oftere enn i 2016. Statens legemiddelverk frykter det kan bli enda verre. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de trenger. Trodde du at medisiner skrevet ut av legen din, bare var å hente på apoteket? Da må du i så fall tro om igjen. Legemiddelmangelen i Norge er større enn noen gang. Det bekymrer Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk.

–De siste tre årene har det vaert en voldsom økning i mangel på legemidler. I fjor var mangelen større enn noen gang, sier han.

I 2016 ble det meldt om 191 tilfeller av legemiddelmangel, i 2017 var det 358 tilfeller og i 2018 hele 684 tilfeller.

Madsen frykter at 2019 kan bli enda verre.

– Storbritannia er en stormakt på legemiddelområdet. En hard brexit uten avtaler vil kunne gjøre situasjonen enda vanskeligere, sier Madsen.

Mangler medisiner

Det er først og fremst legemidler som brukes av store pasientgrupper det er mangel på. Det innebaerer at det kan vaere vanskelig å få tak i medisiner som hundretusener av nordmenn er avhengige av, for eksempel blodtrykksmedisiner, blodfortynnende medisiner og medisiner mot lavt stoffskifte.

– Det er sjelden mangel på de nye og kostbare medisinene. Manglene rammer i stor grad eldre og veletablerte medisiner og kopimedisiner, sier Steinar Madsen.

Medisinmangelen fører til merarbeid både for apotek, leger og legemiddelverket.

–For pasienten fører det til usikkerhet. I mer alvorlige tilfeller har jeg opplevd at pasienter ikke kunne behandles for kreft fordi medisinen ikke var å oppdrive, sier Madsen.

Møte om antibiotika

Ifølge fagdirektøren er årsakene til utviklingen mange. Rett før jul var det et møte om internasjonal mangel på antibiotika som Verdens helseorganisasjon (WHO) arrangerte i Oslo.

– Årsakene til antibiotikamangel og mangel på andre legemidler ble diskutert. Det er mange årsaker, men en av de viktigste er at de store legemiddelfirmaene selger produksjonsrettighetene til de legemidlene de ikke lenger er interessert, i til mindre firmaer med større leveringsusikkerhet. De store firmaene har oftest god kontroll, men vil i mange tilfeller konsentrere seg som nye og kostbare legemidler, sier han.

– Hva tenker du om det?

–Jeg er veldig bekymret og skuffet over legemiddelindustrien som ikke har bedre kontroll over produksjonen av legemidler. Å lage legemidler innebaerer forpliktelser overfor pasientene. Jeg synes ikke industrien ivaretar dette på en tilstrekkelig god måte.

Mangelen medfører at Statens legemiddelverk må bruke stadig mer ressurser på å skaffe forsyninger til Norge.

–Vi har et godt apparat for å få legemidler til Norge slik at vi stort sett greier å ordne opp i mangelsituasjoner, men dette rammer stadig flere land og er i ferd med å bli et stort, globalt problem. En av løsningene er å samarbeide over landegrensene om å kjøpe fra firmaer som har vist seg å vaere pålitelige. Hvert enkelt land kan ikke løse problemet alene, sier han.

– Har vi som pasienter grunn til å vaere redde?

– Fortsetter medisinmangelen å øke i samme hastighet som de siste par årene, blir det nesten umulig å rydde opp.

Internasjonalt problem

Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien, sier han langt på vei følger Madsens beskrivelser.

– Han har rett i at det er et internasjonalt problem som rammer mange land. Årsakene til problemene finnes svaert sjelden i Norge, men i land langt unna. Samtidig er legemiddelmangel en konsekvens av uforutsette hendelser. Ingen produsenter ønsker å havne i en slik mangelsituasjon. For dem er dette tapt salg og omdømme. Vi kan ikke gjøre noe med årsakene, men vi kan redusere konsekvensene, sier han.

– Man bør tenke på om man burde ha et større beredskapslager, saerlig av kritiske legemidler, hos enten grossister eller helseforetak. Da blir man litt mindre sårbar. Når det offentlige kjøper inn legemidler gjennom anbud, vil sårbarheten også reduseres dersom det inngås avtaler med flere leverandører, sier Ullveit.

På Statens legemiddelverks nettsider finner du lista over de legemidlene som er meldt inn og mangler i Norge.

I mer alvorlige tilfeller har jeg opplevd at pasienter ikke kunne behandles for kreft fordi medisinen ikke var å oppdrive.

Steinar Madsen, Statens legemiddelverk