2019 kan bli et farlig år i Asia
ANALYSE: De militaere spenningene i Asia tegner seg som den største trusselen mot verdensfreden i det nye året.
Claus Blok Thomsen
bilde av den internasjonale verdensorden.
Taiwan i søkelyset
Den kinesiske presidentens nyvunne selvtillit ble nok en gang bekreftet da Xi Jinping holdt en tale i Folket store hall i Beijing onsdag denne uka. Foran militaere offiserer og offisielle tjenestepersoner forklarte han sitt samlede syn på Taiwan.
Taiwan har vaert en pest og en plage for Kina helt siden Kuomintrang-tropper søkte tilflukt på øya i 1949, etter å ha blitt beseiret av Mao Zedongs røde revolusjonshaer. I de siste tiårene har Taiwan – som offisielt heter Republikken Kina – utviklet seg til å bli en av Asias sterkeste demokratier, mens Kina har blitt et stadig mer autoritaert og undertrykkende ettpartistyre.
Helt som ventet gjentok Xi Jinping den kinesiske regjeringens påstand om at Taiwan er en del av Kina. Det nye og overraskende var at han gikk enda lengre og bakte kravet om en gjenforening mellom Folkerepublikken og Taiwan inn i den overordnede fortellingen som Xi Jinping har skapt, og som handler om at Kina under hans ledelse skal gjenskapes som en stor nasjon.
Xi Jinping gjorde det klinkende klart at gjenforening var en uunngåelig følge av Kinas oppreisning.
– Landet vokser seg sterkt, nasjonen forynges og en gjenforening mellom de to sidene av stredet er den store tendensen i historien, sa presidenten.
Han foreslo at Taiwan følger Hongkongs eksempel, hvor man teknisk sett inngår i Kina, men hvor man har forskjellige politiske systemer.
Trussel om krig
Xi Jinping satte ingen tidsfrist for en slik gjenforening, men ved å koble ønsket om gjenforening sammen med en større tale om hans politiske dagsorden signaliserte han til verden at hans tålmodighet i Taiwan-spørsmålet ikke varer evig.
Samtidig var den kinesiske presidentens tale en provokasjon overfor USA, som støtter Taiwan både politisk og militaert. I talen satte Xi Jinping hardt mot hardt ved ikke å utelukke muligheten for en vaepnet konflikt.
– Vi kan ikke love å unnlate maktbruk og reserverer muligheten til å bruke alle nødvendige midler, sa presidenten.
Dermed kom han til å lyde som et ekko av seg selv i forbindelse med konflikten i Sørkinahavet, hvor Xi Jinping også har raslet med sablene i de siste månedene.
Kina anser brorparten av Sørkinahavet for å vaere kinesisk territorialfarvann, mens USA og andre anser det for å vaere et internasjonalt farvann. Både USA og Kina har trappet opp sin militaere tilstedevaerelse i området, og for kun et par uker siden var et amerikansk krigsskip naer ved å kollidere med et kinesisk fartøy.
I oktober 2018 beordret Xi Jinping de militaere styrkene som overvåker Taiwan og Sørkinahavet til å forberede seg på krig ved å klargjøre beredskapsplaner og igangsette øvelser. Denne oppfordringen ble 1. januar gjentatt på lederplass i avisa PLA Daily, avisen til de kinesiske forsvarsstyrkene.
«Å trene soldater og forberede krig er de fundamentale oppgavene og arbeidsfokuset for vårt militaer», sto det i lederen.
Det amerikanske svaret kom dagen etter, da den nye stedfortredende amerikanske forsvarsministeren, Patrick Shanahan, ifølge avisen South China Morning Post instruerte sine ansatte om å ha et sterkt fokus på «Kina, Kina og Kina».
Men glem ikke Nord-Korea Det er imidlertid ingen tvil om at hverken USA eller Kina ønsker noen vaepnet konflikt. Men en stadig økende spenning øker sannsynligheten for at situasjonen kan løpe løpsk om det skjer et uhell, eller om den ene parten plutselig misforstår den andres handlinger.
Det gjør seg også gjeldende når det kommer til Nord-Korea. I sin nyttårstale truet den nordkoreanske diktatoren Kim Jongun med å gjenoppta det nordkoreanske atomvåpenprogrammet dersom USA ikke opphever sine sanksjoner mot landet. Og dersom Nord-Korea begynner å skyte opp missiler igjen vil USA bli nødt til å reagere. Det vil igjen føre til at Kina blir nødt til å reagere, ettersom Beijing lenge har mistenkt Washington D.C. for å bruke konflikten på Korea-halvøya til å øke sin innflytelse i det nordøstlige Asia, som Kina betrakter som sin egen bakgård.
Spenningene blir også forverret ved at Donald Trump og Xi Jinping ligner hverandre. Begge lederne har bundet sin egen politiske kapital opp i en svulstig patriotisme, og det gjør det vanskelig å dempe retorikken.