Ønsker vi oljevirksomhet midt i matfatet?
MILJØ: Er kveite og torsk blitt kvikksølvtermometre for oljebransjen?
Roar Jørgensen
Det finnes mange miljøgifter i Norskehavet. Kvikksølv er et vakkert, men svaert giftig metall, som er sølvfarget og flytende ved romtemperatur. Dersom man knuser et kvikksølvtermometer, vil kvikksølvet slippe ut i naturen, for eksempel via vasken og avløpet til havet. Dette kvikksølvet spres og er lett tilgjengelig for å bli tatt opp av planteplankton, og oppkonsentreres når planktonet for eksempel blir spist av hoppekreps, som blir spist av sild, som blir spist av sei, som blir spist av torsk, som blir spist av stor kveite. Stor og gammel rovfisk, som kveite og stor torsk, er spesielt utsatt for miljøgifter. Kveita og torsken klarer ikke å forbrenne eller skille ut miljøgiftene slik at de samles opp i fiskens organer og fettvev over tid. Det samme gjelder PCB.
Melka er forgiftet
Grensen for kvikksølv som mattilsynet bruker er 0,5-1 mg/kg for fisk. Nivå for torsk er lavt i Barentshavet (0,03-0,04 mg/kg våtvekt ) og høyere i Nordsjøen, men fortsatt under grenseverdien i Norge. Nivået av kvikksølv og PCB i kveite over 100 kg er så høyt at du ikke har lov til å ta om bord kveite over 2 m. Utenfor Sklinnabanken er nivået på miljøgiftene så høyt at alt fiske av kveite er forbudt. Nivåene av kvikksølv og PCB er også foruroligende høye i isbjørn og mange sel- og hvalarter. Enkelte forskere mener at de fleste bestander spekkhoggere forsvinne fordi hunndyrene får melka forgiftet med PCB.
Kvikksølv som slippes ut i naturen forsvinner ikke, men omdannes til giftig metylkvikksølv og akkumuleres i organismer og sedimenter. Hvor kommer miljøgiftene fra? Man kan lese at «utslippene er langtransportert med hav og luft». Er det bare noen andre langt borte som har skylda?
Grovt underestimert
I begynnelsen av oljealderen ble kvikksølv bl.a. brukt i forbindelse med bunnhullsprøvetakning i såkalte PVT-laboratorier. Håndteringen av det giftige kvikksølvet fikk helsemessige konsekvenser for oljearbeidere. Det årlige utslippet av kvikksølv fra oljenaeringen var da stort, ca. 800 kg så sent som i 1995, og var da den største kilden til forurensning av kvikksølv i Norge. Så gikk de årlige utslippene fra oljenaeringa tilsynelatende drastisk ned til ca. 10-20 kg som i all hovedsak kom fra produsert vann. Dette anslaget viser seg å vaere grovt underestimert. Oljebransjen selv regner nå med at det genereres 6001800 kg kvikksølv fra olje, gass og kondensat på norsk sokkel. Generelt gjelder det at desto eldre oljeinstallasjonen er, jo mer kvikksølv blir produsert.
Forurensningskilden utenfor Sklinnabanken er ikke funnet. Dumping av giftavfall har vaert foreslått, men dette er tilbakevist av Miljødirektoratet. Området ligger rett nord for Heidrunplattformen der Statoil ble anmeldt for og dømt for store utslipp av kjemikalier i 2001. Heidrun ble satt i drift i 1995 og hadde, sammen med nabofeltet Åsgard, den største utslippsfrekvensen på 1990- og 2000-tallet.
Lengre nord ser vi i nyere tid samme holdning med gjentatte utslipp fra Goliat-feltet. Forbrenningsprosesser om bord på plattformene kan i tillegg vaere en kilde til giftige aromatiske forbindelser som PCB, HCB og dioksiner.
Gir oss en pekepinn
Det finnes beretninger i Dagbladet fra oljearbeidere som gir en pekepinn på hva slags mengder kvikksølv som blir håndtert ute på plattformene. På Ekofisk har man funnet kvikksølv ved demontering av ventiler og tanker som separerer olje, gass og vann.
Ved et tilfelle beskriver en oljearbeider at de samlet opp ei tønne kvikksølv i en enkelt tank. De klarte ikke å vippe den tunge tønna med kvikksølv på kant, så det må ha vaert en stor mengde kvikksølv, kanskje over 100 kg. Dersom avfallshåndteringen ikke er ifølge regelverket, kan fort en slik mengde kvikksølv gi opphav til tilstander med kvikksølv i fisk slik vi ser utenfor Sklinnabanken nå.
Hva med Lofoten, Vesterålen og Senja? Ønsker vi oljevirksomhet der midt i matfatet? Nei takk!