Om eli­ter og folk flest

Stavanger Aftenblad - - MENINGER - Ha­rald Birke­vold jour­na­list

KOMMENTAR: Sam­fun­net kan ikke la høyre­po­pu­lis­te­ne stje­le verk­tøy­ene vi har for å for­stå makt og av­makt. Der­for må selv­sagt også venstre­sida kun­ne snak­ke om eli­ter og folk flest. Avi­sa Klasse­kam­pen har et navn som min­ner oss om hvor­for den avi­sa fin­nes. Det­te marx­is­tis­ke be­gre­pet be­tyr gans­ke en­kelt at de uli­ke klas­se­ne i sam­fun­net, na­er­me­re be­stemt dem som ei­er ka­pi­ta­len og dem som er av­hen­gi­ge av å leve av ar­beids­kraf­ten sin, har uli­ke in­ter­es­ser. Dis­se in­ter­esse­mot­set­nin­ge­ne fø­rer til kamp, for ek­sem­pel om ni­vå­et på løn­nin­ger. El­ler om hvem som skal ha mak­ta over pro­duk­sjons­mid­le­ne, som det het en gang.

Den frans­ke so­sio­lo­gen Pier­re Bour­di­eus ana­ly­ser av uli­ke for­mer for ka­pi­tal, sam­men med marx­is­mens ma­te­ria­lis­me, har for meg va­ert helt sen­tra­le verk­tøy for å tol­ke og for­stå hva som skjer i sam­fun­net rundt meg og i ver­den for øv­rig. Marx­is­tisk ana­ly­se er et bed­re verk­tøy for å for­stå makt enn det er en god ideo­lo­gi for å ta makt.

Knap­pe res­sur­ser

Med det ut­gangs­punk­tet er det for ek­sem­pel inn­ly­sen­de at men­nes­ker som har mye pen­ger vil va­ere til­bøye­li­ge til å ska­pe par­ti­er og po­li­ti­ke­re som går inn for å la dem be­hol­de mest mu­lig av den­ne ka­pi­ta­len. Til­sva­ren­de vil men­nes­ker med høy kul­tu­rell ka­pi­tal, for ek­sem­pel aka­de­mi­ke­re, va­ere til­bøye­li­ge til å støt­te po­li­tikk som heg­ner om den kul­tu­rel­le ka­pi­ta­len. Og dem som har lite ka­pi­tal, vil støt­te po­li­tikk el­ler po­li­ti­ke­re som lover dem mer.

Po­li­tikk, laerte vi på sko­len, er ad­mi­ni­stra­sjon av knap­pe res­sur­ser, alt­så for­de­ling. Hvis A får mye, får B mind­re. En­ten det er snakk om pen­ger, inn­fly­tel­se el­ler an­se­el­se er det snakk om knap­pe res­sur­ser. Sel­ger A blir årets sel­ger. Det be­tyr at kol­le­ge­ne hans ikke blir det. Det er også inn­ly­sen­de at noen grup­per har let­te­re for å få sys­te­ma­tisk gjen­nom­slag i den­ne kam­pen om knap­pe res­sur­ser enn and­re. Dis­se grup­pe­ne har makt. Kall dem gjer­ne eli­ter.

Mer­ke­lig kri­tikk

Da Klasse­kam­pen ny­lig lan­ser­te en ar­tik­kel­se­rie som brin­ger ny­he­ter fra forsk­ning på de nors­ke eli­te­ne, må jeg inn­røm­me at jeg ble over­ras­ket over den har­de kri­tik­ken som kom mot den­ne vik­ti­ge og in­ter­es­san­te jour­na­lis­tik­ken. For det var ikke re­pre­sen­tan­ter for det øko­no­mis­ke topp­sjik­tet som pro­te­ster­te kraf­tigst mot at Klasse­kam­pen in­ter­es­se­rer seg for makt­for­hol­da i sam­fun­net. Nei, de som hyl­te høy­est var folk som be­kym­rer seg over at kri­tikk av eli­te­ne i sam­fun­net er det samme som å gå høyre­po­pu­lis­te­nes aerend.

Helt over­fla­disk er det­te - så vidt - til å for­stå. Når den­ne ver­dens List­hau­ger og Trum­per dri­ver valg­kamp, er kam­pen mot «eli­ten» en sen­tral del av vo­ka­bu­la­ret de­res. Høyre­po­pu­lis­men hand­ler om å set­te opp en mot­set­ning mel­lom in­ter­es­se­ne til «folk flest» og «eli­ten», og på­stå at det fin­nes enk­le løs­nin­ger. Ven­stre­po­pu­lis­men, som også fin­nes men i mind­re om­fang, bru­ker en like over­for­enk­let re­to­rikk.

To tan­ker i ho­det

Når Sen­ter­par­ti­ets le­der, Tryg­ve Slags­vold Ve­dum, snak­ker om Oslo-eli­tens mang­len­de for­stå­el­se for folk på byg­da, ler prat­ma­ker­ne over­ba­eren­de i stu­dio på Ma­ri­en­lyst, men man­ge i ut­kant­e­ne nik­ker gjen­kjen­nen­de til det han sier.

Kri­ti­ker­ne av Klasse­kam­pens elite­pro­sjekt vil ty­pisk si at alt ma­set om eli­ter i Nor­ge til­slø­rer det gle­de­li­ge fak­tum at Nor­ge er et av lan­de­ne i ver­den med minst for­skjel­ler mel­lom folk, med høy grad av til­lit mel­lom bor­ger­ne og mel­lom bor­ger­ne og myn­dig­he­te­ne, med lite kor­rup­sjon, en sterk vel­ferds­stat og gode ret­tig­he­ter for kvin­ner og mi­no­ri­te­ter. Jeg er uenig i det. Det går fak­tisk an å ha to tan­ker i ho­det sam­ti­dig.

Van­li­ge mil­li­ar­da­erer

Når Olav Thon ei­er 5 mil­lio­ner kvad­rat­me­ter ei­en­dom, men in­sis­te­rer på at han er en helt van­lig mann, er det en minst like stor til­slø­ring. Når Stein Erik Ha­gen, mange­mil­li­ar­da­er på grunn av den usun­ne si­tua­sjo­nen i dag­lig­vare­han­de­len, på­står at han ikke til­hø­rer noen eli­te og kla­ger over at de ri­kes­te blir mob­bet, er det en minst like stor til­slø­ring. Når su­per­ka­pi­ta­lis­ten Kjell Inge Røk­ke om­ta­ler seg selv som en en­kel fisker fra Møre­kan­ten, er det en minst like stor til­slø­ring.

En rask opp­tel­ling jeg gjor­de for rundt 10 år si­den vis­te at de 28 ri­kes­te ro­ga­len­din­ge­ne had­de like mye for­mue som res­ten av fyl­kets inn­byg­ge­re til sam­men. En til­sva­ren­de opp­tel­ling i dag vil­le ga­ran­tert vist at den­ne tenden­sen har for­ster­ket seg. Det er rett og slett mye mer lønn­somt å va­ere ka­pi­ta­list enn lønns­mot­ta­ker, og ga­pet mel­lom de to grup­pe­ne øker. Stats­mi­nis­ter Er­na Sol­bergs ab­sur­de jule­for­mu­le­ring om at fle­re av dem som i dag hen­ger etter i øko­no­misk vel­stand, bur­de bli ei­ere av ei­en­dom og ak­sjer, ty­der på at hun er klar over det­te, og at hun an­tar at slik vil det fort­set­te.

Po­pu­lis­mens per­ver­sjon

Det­te ga­pet mel­lom ka­pi­tal og ar­beid bør be­kym­re alle som er opp­tatt av å heg­ne om den spe­si­el­le nors­ke mo­del­len som har gjort Nor­ge til et ka­pi­ta­lis­tisk land med et sterkt so­si­alt sik­ker­hets­nett. Det bør også be­kym­re at så man­ge nord­menn med til­gang til in­ter­nett be­nyt­ter den­ne til­gan­gen til å er­k­la­ere full­sten­dig mis­til­lit til de­mo­kra­ti­et og po­li­ti­ker­ne. Det er selv­sagt ni­trist at stats­mi­nis­te­ren iføl­ge så man­ge er en lands­svi­ker, el­ler at så man­ge me­ner at våre folke­valg­te er kor­rup­te, i strid med alle do­ku­men­ter­ba­re fakta.

Det vil va­ere en tra­ge­die om po­pu­lis­mens per­ver­te­ring av klasse­per­spek­ti­vet skal fra­ta oss et vik­tig verk­tøy for å for­stå og ana­ly­se­re mot­set­nin­ge­ne i sam­fun­net. De ma­te­ri­el­le for­hol­de­ne, kam­pen om knap­pe res­sur­ser, po­li­tis­ke par­ti­er som in­ter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner for be­stem­te grup­per i sam­fun­net. Vi må fort­set­te å snak­ke om eli­ter og folk flest, men på en måte som vi­ser at enk­le løs­nin­ger sjel­den fun­ge­rer på kom­plek­se for­hold, noe den­ne ver­dens List­hau­ger og Trum­per de­mon­stre­rer hver enes­te dag.

De 28 ri­kes­te ro­ga­len­din­ge­ne ei­er like mye som alle de and­re inn­byg­ger­ne til sam­men.

Karl Marx in­spi­rer­te man­ge til å lage faele sam­funn, men han la­get også et verk­tøy som fun­ge­rer ut­mer­ket for dem som er opp­tatt av å for­stå hvor­dan makt opp­står og be­hol­des.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.