«Siddisen» Erik Thorstvedt

DRØSET: Jeg trodde nesten ikke mitt eget halve øre. Jeg måtte spole tilbake.

Den pensjonerte målvakten Erik Thorstvedt satt der og bablet om en fotballkamp som nettopp hadde vaert.

Jeg var på vei bort fra tv-en, i retning kjøkkenet. Jeg hørte egentlig ikke etter engang. Men så fanget et halvt øre opp noe an Thorstvedt sa. Han snakket om en fotballspiller som ble «bedre og bedre».

Jeg fikk sjokk og glemte helt ut hva jeg hadde på kjøkkenet å bestille. Hørte jeg riktig, eller var det igjen hjernerystelsen fra jeg var sju som spilte meg et puss? Heldigvis har jeg opptaksdekoder og kunne spole tilbake for å sjekke.

Der satt Thorstvedt og sa det samme som han nettopp hadde sagt. Og så kom han til denne spilleren som hadde blitt … «bedre og bedre».

Stemmen hans skar seg inn i begge ører, begge hele denne gang, inn i hjernen og videre ned spiserøret og ut i hjertet, faktisk.

Det var ikke betydningen av ordene som opprørte. Det var måten Thorstvedt sa det på. Da han rundet av setningen med «bedre og bedre», slo han om til østlandsk. Han beholdt skarringen, men endret tonefall.

Var det én vi stolte på, så var det Erik Thorstvedt. Keeperlegenden. Som tidligere har bodd i Tønsberg, Sverige, Tyskland og England, men som alltid har vaert vår mann.

Vi forsto at han måtte ut av landet da han spilte med disse ballene. Da han meldte flytting fra Stavanger til Blaerum sommeren 2012, var ikke forståelsen like stor. Det virket unødvendig.

Men var det én ting vi var bombesikre på, så var det at vår mann Thorstvedt iallfall ville holde på dialekten sin. Vår dialekt.

Å droppe å si «løye» for at østlendingene skal forstå, er til å forstå. Ikke godkjent, bare forståelig.

Men å endre på tonefallet for å dulle med dem, er helt uakseptabelt. Hvis ikke en utflyttet siddis greier å holde tonen helt ut, bør vedkommende holde seg langt unna enhver kringkaster. Stavangerdialekten skal holdes intakt i offentligheten. Og med intakt mener jeg INTAKT.

DET FINNES NULL ROM FOR UTGLIDNING HER. NULL! Ellers er det rett hjem igjen.

Det var måten Thorstvedt sa det på.